fjernvarme
Aldri før har det blitt produsert mer fjernvarme enn i 2023 Foto: Kristofer Ryde/Lyse

Det totale forbruket av fjernvarme i 2023 økte med 12 prosent sammenlignet med året før.

Aldri før har det vært produsert mer fjernvarme i Norge. Det har sammenheng med kaldere vær og lavere fjernvarmepriser enn året før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding.

Mens 2022 var det 9. varmeste året som er registrert, så var det litt kaldere enn normalt i 2023.

Forbruk av fjernvarme utgjorde 7045 GWh i 2023. Av dette ble rundt 54 prosent brukt i tjenesteytende næringer, 27 prosent i husholdninger og rundt 17 prosent til industri og bygg og anlegg. Sammenlignet med året før så steg fjernvarmeforbruket med 16,5 prosent i husholdninger og 11 prosent for tjenesteyting, mens det økte med 8 prosent for industrien.

Fjernvarme utgjør rundt 4 prosent av totalt energibruk i husholdninger og om lag 11 prosent av energibruken i tjenesteytende næringer.

Inntektene sank

Fjernvarmeprisen følger i stor grad strømprisen, fratrukket strømstøtte, og siden strømprisen gikk noe ned fra året før i 2023, fulgte fjernvarmeprisen etter, skriver SSB.

I gjennomsnitt for landet var fjernvarmeprisen eksklusiv merverdiavgift for husholdninger og tjenesteyting, på henholdsvis 102 og 110 øre/kWh i 2023, noe som er en nedgang på henholdsvis 7 og 22 prosent fra året før.

Lavere priser førte til at fjernvarmeverkenes salgsinntekter gikk ned med rundt 6 prosent fra året før, tross en ny rekord i salg av fjernvarme i 2023.

Brukte mer strøm

Nettoproduksjonen av fjernvarme utgjorde 7853 GWh i 2023, som er 11 prosent mer enn året før. Nesten 40 prosent av nettoproduksjon av fjernvarmen kommer fra å utnytte damp/spillvarme fra avfallsforbrenningsanlegg.

Nest viktigst i fjernvarmeproduksjon er fast brensel, som flis og pellets. Dette stod for knapt 30 prosent av nettoproduksjonen. De resterende 30 prosent av produksjonen kommer fra bruk av elektrisitet i elektrokjeler, varmepumpeanlegg, fyringsolje, bioolje, spillolje fra industrien mv.

821,9 GWh av fjernvarmen ble i fjor produsert med elektrokjeler, en økning fra 509,2 GWh i 2022. 2022 var imidlertid et unormalt år. Mellom 2018 og 2021 lå nivået på mellom 646 GWh og 781 GWh.

Det var kun rundt 5 prosent av nettoproduksjonen som kom fra fossile brensler som fyringsolje, naturgass mv. Dette brukes ofte som ekstra spisslast for å sikre nok effekt ved stor etterspørsel, for eksempel vinterstid.

fjernvarme energikilder
Fjernvarmens energikilder i 2023. Grafen er tatt fra Norsk Fjernvarmes ferske oversikt Fjernkontrollen.

Mindre fjernkjøling

Statistikken omfatter også rundt 12 kraftvarmeverk, som er verk som produsere elektrisitet i tillegg til fjernvarme. Det er særlig varme/damp fra avfallsforbrenningsanlegg som benyttes til å produsere både fjernvarme og elektrisitet. I 2023 ble det produsert 485 GWh elektrisitet fra disse kraftvarmeverkene.

I 2023 ble det også brukt 175 GWh fjernkjøling, som er 5 prosent mindre enn året før. Det er 21 fjernvarmeverk som også produserer fjernkjøling, hovedsakelig ved bruk av varmepumper, kompressormaskiner/kjølemaskiner eller frikjøling.