Kritisk til dagens strømstøtte

Med en sterk økning i fornybar, variabel kraftproduksjon, øker behovet for et mer fleksibelt nett. Dette vil kreve betydelige investeringer i utbygging, digitalisering og tilpasninger av nettet, påpekes det i rapporten Energi Transition Outlook – New Power Systems, som DNV lanserte i dag.

På et pressemøte i forkant av rapportlanseringen advarte forskningsleder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik, mot at dagens strømstøtteordning tar bort pristoppene og tar bort forbrukernes insentiver til å redusere produksjonen i topplasttimene.

Fordelingspolitikk

Overfor Energiteknikk utdyper han.

– Et framtidig strømsystem vil på grunn av variabel fornybar elektrisitet fra sol og vind ha mye større svingninger enn i dag, og da må vi tilpasse forbruket til produksjonen. Og det største insentivet for å tilpasse forbruket er prisen. Da bør vi ha en strømstøtteordning som er et prisinsentiv, og ikke en strømstøtteordning som tar bort prisinsentivet som finnes i markedet, sier Alvik.

– Når staten betaler 90 prosent av utgiftene når strømmen er dyr, tar strømstøtten i praksis bort det insentivet for å spare strøm. Det mener vi ikke er egnet i et nytt strømsystem.

Alvik vil imidlertid ikke gi noen detaljert oppskrift for hvordan strømstøtteordningen skal se ut.

– Det er en del sosiale dimensjoner i dette som vi ikke har mye mening om. Men fordelingspolitikk drevet via strømstøtte, fungerer i hvert fall dårlig når vi får et mer variabelt kraftsystem. Strømmen bør være dyr for forbrukeren når det er lite av den. Det er den måten man får redusert forbruket på.

Forbrukerne må betale til slutt

– Men til sammen, bør strømregningen være høyere eller lik som i dag?

– Hvorvidt man skal gi tilbake til forbrukerne fordi det offentlige tjener mye penger på strømmen, har ikke vi spesielle meninger om. Men å sørge for at toppene i strømprisene forsvinner for forbrukerne, det virker mot sin hensikt når målet er å tilpasse forbruket etter tilbudet.

– Hvor alvorlig for strømsystemet kan dette bli hvis man fortsetter å ha strømstøtte etter samme prinsipper som i dag?

– Man kommer jo til å sørge for at Norge ikke går i svart. Men det vil være økonomisk lite hensiktsmessig å bygge ut mer enn nødvendig fordi man ikke tar bort topper i forbruket. Man må bygge mer linjer, mer lagring, og ha mer redundans, og det koster penger som til syvende og sist også må betales av forbrukeren. Så det virker mot sin hensikt, fordi man må bygge et større kraftsystem enn man burde, sier Alvik.

Hørte ikke på fagmyndigheten

– NVEs høringsinnspill mot regjeringens forslag til strømstøtte var veldig klart, med argumenter som ligner de du kommer med nå. Men departementet overkjørte fagmyndigheten og fikk gjennom ordningen vi har nå. Hvordan skal man få gehør for det du nå sier?

– Det er klart at politikerne skal ta andre hensyn enn fagmyndigheter, og det er det de gjør. Og når det blir en konkurranse om å overby hverandre med gode ordninger, blir det ikke hensiktsmessige resultater, det samme som vi så med oljeskattepakken under corona-pandemien.

Han har stor forståelse for at forbrukerne ønsker å bli kompensert for veldig dyr strøm.

– Det må bare gjøres på en måte som ikke flater ut strømprisen.

– Og det finnes en slik måte, mener du?

– Ja, det finnes helt sikkert. Om det er ved å gjøre noen deler av strømmen billig og noe dyr, eller ved å gi folk tilbake på andre måter enn vi gjør i dag. Det er mange måter å gi strømstøtte på som er bedre enn dagens ordning.

– Bør kunne tolerere moderat høy strømpris

– Hvor viktig er det å endre strømstøtten?

– Det kommer an på hvor lenge det skal vare i den formen det er i dag. Hvis det bare var en midlertidig ordning for da strømprisen var ekstrem på grunn av Ukraina-krigen og høye gasspriser som ga høye strømpriser, ville det ikke gi en betydelig skade. Men om det er noe som skal fortsette framover, og at strømmen aldri skal bli dyr for forbrukeren, da får vi vi et veldig ineffektivt strømsystem som ikke er tilpasset den moderne strømproduksjonen i Europa.

– Bør det i det hele tatt være strømstøtte, for eksempel hvis prisen skulle legge seg på 80 øre/kWh framover?

– Hvis målet er å få økt energieffektivitet, bør nordmenn kunne tolerere en moderat høy strømpris, og så får man heller vurdere andre type virkemidler for å kompensere, sier Alvik.