Statkraft nedjusterer vindkraft-målene
Skal nå bygge bygge 6-8 GW havvind innen 2040, ikke 10 GW. Utviklingstakten for solkraft, landbasert vindkraft og batterilagring reduseres også.
Som tidligere omtalt spisser Statkraft sin virksomhet ved å prioritere vekst i kjernevirksomheten og justere porteføljen gjennom utvalgte nedsalg.
Statkraft vil som varslet prioritere investeringer i norsk vannkraft, markedsoperasjoner og vekst innen sol, vind og batterier i Europa og utvalgte markeder internasjonalt. Statkraft vil fortsatt satse på havvind og hydrogen, men planlegger å selge seg ut av fjernvarme og vil finne nye investorer i biodrivstoffselskapet Silva Green Fuel og ladeselskapet Mer.
Nå er strategiprosessen ferdig for denne gang, og selskapet har kunngjort sine oppdaterte mål i en pressemelding:
Den spissede strategien innebærer at Statkraft vil:
• Prioritere kjernevirksomhetene vannkraft og markedsoperasjoner. Statkraft skal være det største vannkraftselskapet i Europa – og vil igangsette minst fem større effektoppgraderinger i Norge innen 2030.
• Bli en ledende utvikler av solkraft, landbasert vindkraft og batterilagring med en årlig utviklingstakt på 2-2,5 GW fra 2026 og fremover (tidligere mål var 2,5-3 GW fra 2025, og 4 GW fra 2030). Statkraft vil ta en industriell rolle innenfor havvind i Nord-Europa – med mål om å utvikle 6-8 GW innen 2040 (tidligere mål 10 GW).
• Bidra til et effektivt kraftmarked, støtte grønn omstilling i industrien og være en ledende markedsaktør innen energihandel i Europa, med betydelig global aktivitet.
• Utvikle nye, grønne energiløsninger, inkludert å bli en industriell utvikler av grønt hydrogen med mål om å utvikle 1-2 GW innen 2035 (tidligere mål 2 GW innen 2030).
Ledige stillinger
Les mer:
Om Statnett finner truede hekkende rovfuglarter, må de stanse arbeidene ved Eiker transformatorstasjon. Byggetiden kan bli et år lenger, og koste 130 millioner kroner ekstra.
Etter å ha investert 607 millioner kroner i nettet i fjor, varsler Arva nye investeringer i opptil 10 milliarder de neste årene. Ekstremvær og beredskapskrav er sterke drivere.
Varmepumpeanlegget på 60 MW skal sørge for at fjernvarmen i Oslo ikke taper energi på grunn av den kommende karbonfangsten fra avfallsforbrenningen.
Statnett foreslår å redusere maksimalt tidsspenn for idriftsettelse fra ti til seks år for forbruk over 100 MW.
Oslos vil ha minst 400 MW solkraft i 2040. Det forutsetter at staten tillater kommunen å kreve sol på nye store bygg.
25 nettselskaper, interesseorganisasjoner og miljøorganisasjoner går sammen mot RMEs anbefaling om å droppe energiledd-unntaket i nettleien.
Amy får skylden for at kundene i Norge i snitt var uten strøm i 3 timer og 33 minutter i fjor. Tensios KILE-kostnad økte til en kvart milliard.
Tett inntil E6 og en gammel pilegrimsled er Eidefoss Vannkraft i ferd med å fullføre byggingen av Ula kraftverk i Sel kommune, rett nord for Otta.
