
Reststrømmen blir stadig mer «skitten»
Kun tre prosent av strøm i Norge kjøpt uten opprinnelsesgarantier er «fornybar».
Det går fram av NVEs ferske varedeklarasjon for strøm for 2023.
Dette tallet for fornybarhet stupte kraftig i fjor, fra 14 prosent i 2022, 15 prosent i 2021 og 11 prosent i 2020.
I fjor var hele 86 prosent av den norske restmiksen fossil varmekraft (f. eks. kull og gass), mens 11 prosent var kjernekraft.
Til sammenligning besto miksen i 2022 av 70 prosent varmekraft og 16 prosent kjernekraft.
Det ble i fjor kjøpt 136,2 TWh strøm i Norge. Av dette ble kun 38,2 TWh kjøpt med opprinnelsesgarantier, mens 98,0 TWh ble kjøpt uten opprinnelsesgarantier.
Både myndighetene og kraftbransjen er nøye med å understreke at beregningen ikke sier noe om sammensetningen av strømmen man har i stikkontakten. Hvorvidt flertallet av kundene i Europa som betaler litt ekstra for norsk vannkraft får dette med seg, er et annet spørsmål.
Fakta om opprinnelsesgarantier
- Med bakgrunn i EUs elmarkedsdirektiv må norske strømleverandører informere sine strømkunder om opprinnelsen til leveransene av elektrisk energi i foregående år gjennom varedeklarasjoner.
- Opprinnelsesgarantiordningen skal gi strømkunder muligheten til å uttrykke en preferanse for strøm fra fornybare kilder ved å etterspørre opprinnelsesgarantert strøm.
- En strømleverandør som ønsker å lage en individuell varedeklarasjon, som gir forbrukeren dokumentasjon på at strømmen er produsert fra bestemte fornybare energikilder, skal gjøre dette gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.










