Advarer om potensiell bombe med sovende nettkapasitet

RME-sjef Tore Langset foreslo nylig at nettkundene må betale for kapasitet de har juridisk rett til, men som de ikke bruker. Om de ikke ønsker kapasiteten, skal kundene kunne si den fra seg og spare penger.

Advokat og samfunnskontakt Astrid Margrethe Hilde i Glitre Nett er enig i at nettkapasiteten må verdsettes, men hun mener dette ikke kan gjøres uten mer omfattende endringer der man ser hele regelverket i sammenheng. I dette intervjuet foreslår hun derfor å endre regelverket for anleggsbidrag i masket nett og isteden innføre en fast tilknytningsavgift, og gi nettselskapene anledning til å kjøpe tilbake kundenes «sovende» kapasitet og fordele den videre til kunder som trenger den.

Potensiell bombe

Utgangspunktet for problemstillingen er at når kundene knyttes til nettet og betaler anleggsbidrag, får de et en juridisk rettighet til installert kapasitet i hele anleggets levetid dersom ikke annet er avtalt.

– Det er det vi kaller sovende effektrettigheter, som kundene ikke betaler noen ting for å sitte på. De ti største industrikundene på Agder har tilknytningsavtaler i Glitres regionalnett og de største på distribusjonsnett med rettigheter på til sammen 415 MW. I topplasttimene i februar 2021 brukte disse ti kundene til sammen 206 MW. Det er historiske data for forbruk som vi bruker i alle energianalysene. Men det er en potensiell bombe her på 200 MW som noen plutselig har rett til å begynne å bruke uten at det koster noen ting, og som kan gi ringvirkninger ved at nettselskapene må investere i andre nettanlegg som fellesskapet være med å betale, sier Hilde.

RME gir riktignok nettselskapene muligheten til å trekke tilbake kapasitet i særlige tilfeller.

– Men min erfaring er at det er veldig vanskelig å trekke det tilbake. Det er ingen insentiver for kunden til å gi det fra seg, sier Hilde.

Utfordring for nettplanleggingen

Hun ser nå en økende tendens til at industrikonsesjonene fylles med for eksempel hydrogenproduksjon eller elektrifiseringstiltak, og at mange av selskapene ønsker å benytte den kapasiteten man har hatt stående.

– Dette er en utfordring i nettplanleggingen. Denne kapasiteten har vi ikke tatt hensyn til når vi har beregnet hva som er driftsmessig forsvarlig, fordi vi har lagt til grunn siste ti års faktiske forbruk i topplasttimen, sier Hilde.

Kundene har, som Langset påpekte, vært tariffert ut fra det de har brukt siste fem år, ikke ut fra den juridiske rettigheten de har hatt. Hilde er enig med Langset i at de bør betale for kapasiteten de har juridisk rett til, og at de skal få mulighet til å si fra seg noe av den og få en «abonnert effekt» som er lavere, slik at kapasitet frigjøres til andre kunder. For å få dette til, må det imidlertid mer omfattende endringer til, argumenterer Hilde.

Kunder vil ikke selge

Et problem er at kundene allerede har betalt anleggsbidrag, og dermed eier kapasiteten.

– De eier også ofte svære transformatorstasjoner og nettstasjoner selv, som det selvsagt er vanskelig å ta fra dem. Derfor bør det komme et insitament til at også nettselskapet skal kunne kjøpe tilbake kapasiteten. Vi har tilbudt oss å gjøre det i noen tilfeller, men vår erfaring er at industrien ønsker å beholde disse mulighetene, og så lenge det ikke koster dem noe i bruk, er de pengene vi eventuelt kan tilby ved å kjøpe tilbake kapasitet, ganske begrenset. Vi er jo ikke regulert med en svær pengepott til å bruke på slike ting, sier Hilde.

Reglene for anleggsbidrag åpner riktignok for at man kan betale tilbake anleggsbidrag innenfor tiårsregelen, altså hvis andre kunder kobler seg på og får glede av nettet før det er gått ti år. Dette er imidlertid en ordning Hilde ikke liker.

– Det jeg mener er feil, er at det noen steder er ledig i nettet, og da får man kapasiteten gratis. Da vil man jo bestille mer enn man trenger fordi det er gratis, sier Hilde.

Som vann og avløp

Hun vil heller ha en tilknytningsavgift med en engangssum lik for alle på regional- og transmisjonsnett som man betaler per megawatt og som man kan få tilbake hvis man frigjør kapasitet senere.

– Nettselskapene bør få bruke en pott penger til å kjøpe tilbake kapasitet og fordele den videre til samme faste og forutsigbare pris til kunder som er først i nettkøen. Denne køen administreres etter modenhet. Da administrere vi etter et gebyrsystem som blir omtrent som vann og avløp. Har du betalt for mye i gebyr, får du tilbake det som er for mye, sier Hilde.

Samtidig skal altså de som sitter på ubenyttet kapasitet, måtte betale for det.

– De kan betale for det først gjennom tilknytningsavgiften og siden gjennom et årlig reservasjonsgebyr. Dette må henge sammen med tariffene etterpå, slik at du faktisk betaler for den kapasiteten du sitter og ruger på. Da vil sannsynligvis de aktørene som ikke egentlig har behov for det, gi kapasiteten fra seg, sier Hilde.

– Veldig urettferdig

– Så du foreslår egentlig mye mer enn det RME skisserer, og hvis man bare gjør det RME sier, ville det ikke fungert?

– Ja, du må se hele systemet i sammenheng. Det største problemet nå er at noen betaler anleggsbidrag mens andre får det gratis. Det oppleves veldig urettferdig. Og de som får det gratis, har ingen insentiver til å ikke bestille mer enn det de egentlig trenger.

– Men dagens regelverk for anleggsbidrag gir vel insentiver til å slå seg ned der det er ledig i nettet?

– Lokaliseringssignaler generelt er bra, men dette lokaliseringssignalet gjennom anleggsbidrag har vi egentlig aldri hatt i regional- og transmisjonsnett, og det er spesielt der jeg mener vi bør innføre gebyrer. Reglene for anleggsbidrag i transmisjonsnettet som kom i 2019, ble innført fordi det kom så mange småkraftverk med uregulerbar kraft, slik at det ble veldig høy nettleie i små nettselskap med regionalnett. Dette var et rent fordelingspolitisk spørsmål. Det ble ikke gitt på grunn av lokaliseringssignaler, småkraftverkene i bekkene på Vestlandet og Sørlandet ligger jo der de ligger. Jeg mener at lokaliseringshensyn er et vikarierende argument som har kommet inn i ettertid, sier Hilde.

Men hun er altså tilhenger av gode lokaliseringssignaler, og ønsker regler som gjør at kundespesifikke anlegg alltid må betales av kundene selv, slik at de må betale sin egen radial.

– Det vil gi insentiver til å legge seg nærmest mulig opp til eksisterende anlegg.

– Et helsike å administrere

Anleggsbidrag i regionalt og masket nett vil hun ha helt slutt på.

– Det er bare tull å holde på med. Det gir ikke riktige insentiver, og det tar for mye tid, og det må forenkles. Det handler om å få ned ledetidene, men det handler også om å gi kundene en sikkerhet for hva de skal betale og en likhet i hele landet.

– Det må koste noe for alle som bestiller noe. Reglene for anleggsbidrag er nå et helsike å administrere, for å si det rett ut. Det er så komplisert å regne ut, spesielt i redundante nett. Hva er det du egentlig utløser? Utløser du forsterkninger bare den ene veien eller begge veier? Og hvilken andel av forsterkningen er din andel som du utløser? Det er nesten bingo om du får et høyt eller lavt anleggsbidrag. Derfor bør det være et mer rettferdig system. Det vil også gjøre digitale løsninger bedre, ved at man kan forutsi hva anleggsbidraget i regionalt nett vil bli, noe kundene etterspør, sier Hilde.

Gjennomsnittlig selvkost

Prisen for tilknytning må ifølge Hilde ta utgangspunkt i gjennomsnittlig selvkost.

– Hvis det for eksempel hadde kostet en million per MW i tillegg til at de betaler det kundespesifikke anlegget og det som er på distribusjonsnett, vil alle større tilknytninger over 5 MW måtte betale noe inn til fellesskapet. Det gjør at alle betaler mindre, og at vi nettselskap kan begynne å planlegge litt før tida. Da kan vi ligge i forkant, siden vi får en liten buffer å gå på når det gjelder inntektene fra anleggsbidrag.

For regional- og transmisjonsnett opplever Hilde stor enighet om at det må gjøres vesentlige forenklinger i systemet.

– Veldig mange bruker veldig mye tid på dette med dagens system. Spesielt når du er ferdig og skal dokumentere på komponentnivå på forespørsel. Det er veldig komplisert i et høyere nettnivå, sier Hilde.

Ikke veldig komplisert

Hun mener selve regelverksendring ikke trenger å være veldig komplisert.

– Man bør rett og slett fjerne bestemmelsen i kontrollforskriften om at du skal betale anleggsbidrag og heller innføre tilknytningsgebyret man tidligere hadde. Tilknytningsgebyret kan da fastsettes av RME, sier Hilde.