Mener sikkerheten er «veldig god»
Det er nå et mye sterkere samarbeid mellom sikkerhetsmyndighetene og selskapene i strømforsyningen, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
– Jeg mener det er en veldig god sikkerhetssituasjon, men en jobber kontinuerlig med dette, ut fra det som er sikkerhetsbildet til enhver tid, sa Aasland i en debatt i Stortinget torsdag, der han måtte svare på spørsmål fra Høyres Bård Ludvig Thorheim om beredskapen i strømforsyningen.
Thorheims utgangspunkt var at Sverige har møtt den anspente situasjonen i lys av Ukraina-krigen med økt reparasjonsberedskap og økt antall beredskapspersonell i tilfelle sabotasje.
– Betydelige endringer
– Da jeg tidligere i år viste til økte trusler mot kraftsystemets infrastruktur, var det tydelig at slike tiltak ikke var initiert på norsk side fra Støre-regjeringen. Energiministeren svarte at det ikke var innført nye tiltak utover å oppfordre til økt årvåkenhet, sa Thorheim.
– Når både nettselskaper og kraftbransjen selv sier at beredskapen nå ikke er god nok, og at det trengs tiltak, mener energiministeren fremdeles at økt årvåkenhet er tilstrekkelig, spurte Høyre-representanten.
– Det er gjort betydelige endringer i å følge opp den utfordrende situasjonen vi er i, med et fokus på økt beredskap, svarte Aasland.
– Åpenbart ikke riktig
For det første er det ifølge energiministeren nå et mye sterkere samarbeid mellom sikkerhetsmyndighetene og de ulike selskapene.
– Både Statnett og NVE er godt involvert i sikkerhetstjenestenes informasjon og opplysninger og forbereder seg med tanke på det. Det er feil å si at en bare har økt årvåkenhet som utgangspunkt for det, svarte Aasland.
Man jobber ifølge Aasland godt og kontinuerlig med sikkerhet innenfor strømforsyning og det elektriske systemet.
– Dette er åpenbart ikke en riktig redegjørelse, kontret Thorheim.
Les også:
– Det var statsråden selv som snakket om økt årvåkenhet, og han kunne ikke vise til konkrete tiltak. Dessverre viser NVE til at dette har blitt forsømt. På tirsdag denne uken viste de, under en konferanse, at det var betydelige avvik i reparasjonsberedskapen for nett og kraft. De nevnte tre områder:
- For det første er det ikke rask tilgang på sikkert reservemateriell.
- For det andre er det ikke oversikt over om reservemateriellet er i god nok stand.
- For det tredje er det ikke skaffet tilgang på nok folk og kompetanse i tilfelle av sabotasje.
Er statsråden klar over dette, og hva gjør han for å motvirke denne situasjonen, spurte Thorheim.
– Veldig god
Aasland svarte med å hevde at sikkerhetssituasjonen i den norske strømforsyningen er «veldig god», og at det kontinuerlig jobbes med det.
– Det kan være enkelte forhold knyttet til materiell som verken har vært eller er tilgjengelig for selskapene, men det er helt opplagt at det er iverksatt både bedre kommunikasjonslinjer og deling av materiell og utstyr, slik at en er klar over hvor utstyret eventuelt er tilgjengelig, svarte Aasland
Thorheim slo seg ikke til ro med svaret.
– Det virker som om statsråden ikke var klar over disse forholdene som er blitt avdekket av den underliggende etaten NVE, som statsråden har et konstitusjonelt ansvar for. Dette er også ganske graverende ting. Det betyr at dersom det utføres sabotasje – vi vet at det allerede har vært forsøk på sabotasje mot norske kraftanlegg – har man ikke en god reparasjonsberedskap, materiell og personell, sa han.
Viste til Sverige
Thorheim viste til at Sverige har økt sin beredskap på det siste året, og viste til at han hadde utfordret Aasland om saken tidligere i år.
– Følger man dette godt nok opp? Jeg vet at utenriksministeren er i NATO og snakker om hybride trusler og hvilken stor trussel det utgjør i både Norge og andre europeiske land akkurat nå, sa Thorheim.
Aasland svarte med å vise til at det er NVE som har hovedansvaret for at beredskapen for den norske kraftforsyningen følges opp.
– Jeg er ansvarlig overfor NVE, ja, men det er ingen tvil om at en har økt oppmerksomhet, flere tiltak, bedre kommunikasjon, bedre forberedelser og nærmere kontakt mellom de ulike enhetene og sikkerhetsmyndighetene i den situasjonen vi lever i tanke på strømforsyningen, sa Aasland.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Damberedskap fremstår i flere tilfeller mer som et dokumentkrav enn som en integrert del av virksomhetens styring, advarer NVE.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
