Vil lære av svensk krigsberedskap

Aadland var tydelig om at nettselskapene må forberede seg på krig, i en paneldebatt under Statnetts høstkonferanse onsdag.

Hun fikk støtte fra Tensios konsernsjef Audhild Kvam og Elvias konsernsjef Anne Nysæther, som understreket at øvelse er viktig.

Aadland trakk fram Sverige og deres sivilplikt som forbilde, noe Energiteknikk tidligere har omtalt. I en pause utdyper hun overfor Energiteknikk.

– Sverige har gjort et grundig arbeid med å kartlegge ressurser i samfunnet som har en kompetanse som kan brukes i reparasjonsberedskap. 1000 personer er plukket ut, som de kan kalle på i en krisesituasjon, sier Aadland.

Trenger utholdenhet

I ordningen inngår det også midler til kortere opplæringsprogram og øvelser.

– Da får du totalforsvaret til å virke, og man har konkret oversikt over de ressursene som skal kalles på. Vet vi hvilken rolle våre egne ansatte er tiltenkt til å dekke i en krigssituasjon? Min bekymring er at det blir noe tilsvarende det vi så under pandemien: at vi måtte argumentere for at dette var samfunnskritiske ressurser, sier BKK-sjefen, som mener Sverige har hatt en bedre tilnærming.

– Jeg synes svenskene har gjort den grundige jobben med å blant annet gå opp roller slik at man har oversikt over når Forsvaret eventuelt vil ha bruk for selskapenes ressurser, og når de er klassifisert til å ha en oppgave i en krisesituasjon for nettselskapene. Det er ekstremt viktig, sier Aadland.

 – Hvordan er situasjonen her i Norge til sammenligning?

– I Norge har vi jo et regelverk rundt oss som nettselskap. Vi skal sørge for at vi har tilstrekkelig bemanning i en krisesituasjon. Men regelverket er satt opp i en tid da sannsynligheten for krig på norsk territorium var ganske liten. Så det er jo noe med både reaksjonsevnen vår i det systemet vi har, men òg ikke minst utholdenheten. Å ha utholdenhet i en værsituasjon, er vi rigget for, men utholdenhet med tanke på en krigssituasjon – med alt det innebærer – det er vi kanskje ikke godt nok rigget for, sier BKK-sjefen.

Venter på totalberedskapsmelding

– Helt konkret, hva mener du Norge bør gjøre?

– Nå kommer Totalberedskapsmeldingen, sikkert like over jul, hvis ikke før. Den skal sammen med bevilgningene i Forsvarets langtidsplan styrke totalforsvaret og beredskap. Jeg håper at Totalberedskapsmeldingen klarer å være like konkret med tiltakene som man er i Sverige.

– Du forventer at man tar innover seg at det er en annen situasjon nå enn før?

– Ja, vi må få helt konkrete handlingsplaner og sikre at vi ikke står og ser på hverandre i en slik situasjon, men at vi har tydelige roller og ansvar. Vi må prøve ut planene våre og se hvordan det fungerer i praksis, sier Aadland.

Planene må være detaljerte.

– Det er jo det vi har i enhver beredskapssituasjon når det gjelder vær, hvor vi er knallgode. Da fungerer disse organisasjonene perfekt, for man har trent. Trening er et nøkkelord. Det er som forsvarssjefen sa i dag: Vi må forberede oss på det utenkelige, sier Aadland, og viser til innlegget forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt på konferansen tidligere på dagen.

– Ikke rustet for krig

– Du sa i ditt innlegg at du du vil at det stilles krav til nettselskapene. Utdyp det.

– Tiltakene må være preget av en helhetlig tilnærming og på nasjonalt nivå, og at tiltakene henger sammen. I dag har vi en regulering som setter store krav til oss når det gjelder effektivitet, men vi må jo som bransje være ærlige med at vi ikke er rustet for krig. Det må et investeringsløft i nettbransjen til for å gjøre nettet mer robust, og da tenker jeg at det ikke er lov å velge det bort. Da må det sterkere krav til oss, som sikrer at vi faktisk gjør det, sier Aadland.

– Hvem skal stille de kravene?

– Det er et spørsmål om hvordan tingene skal finansieres. Nå er det jo frivillig. Jeg har en som er leder for sikring og beredskap, det er en ny rolle. Den type roller må man selvfølgelig ha i alle nettselskap hvis vi skal følge opp den sikkerhetssituasjonen vi får tegnet opp her, sier hun.

– Men slik er det ikke nå?

– Nei, ikke meg bekjent. Det kan ha sammenheng med at det er en forskjell i størrelsen på selskapene. Jeg ser at vi går inn i en verden som er mer og mer kompleks, og en del av disse oppgavene kan kanskje være krevende for mindre selskaper. Så det er jo et spørsmål hvordan vi skal løse dette i praksis. Noen nettselskap har i dag en overordnet rolle i sin region. Denne rollen bør spisses med tanke på behov under en krigssituasjon, sier BKK-sjefen.

Straffes på effektivitetsmålingen

 – Kan man gjøre det via inntektsramreguleringen?

– Jeg synes i hvert fall vi må ha krav til å gjøre det. Så er det et spørsmål hvordan skal vi finansiere det. Man kan jo stille spørsmål om dette er noe som nettkundene skal finansiere, eller om man skal gjøre det på samme måte som man har finansiert økt forsvar, argumenterer Aadland.

– Inntektsrammereguleringen er jo laget for å hindre strømutfall, mens det her blir noe annet?

– Jeg mener at den ikke er godt rigget for til å ta innover seg det vi har snakket om her i dag. Jeg skjønner som en ansvarlig leder for et nettselskap at jeg må få på plass dette, men jeg blir jo straffet på effektivitetsmålingen når jeg gjør disse tiltakene. Det kan føre til at noen kanskje lar være å gjøre de tiltakene som må til. Da kommer vi i en vanskelig situasjon, sier Aadland.

Krevende for de små

– Går det an å gjøre dette som et lite nettselskap, eller må man være stor som dere eller Elvia?

– Jeg tenker at de mindre selskapene kjenner best sin situasjon og kan snakke for seg selv. Det jeg ser er at det å drive nettselskap blir mer og mer komplekst. Det krever et helt annet rigg i den tiden vi står i på alle mulige måter, både i utbyggingsbølgen, og ikke minst når det gjelder sikkerhetsaspektet som vi har snakket om i dag. I tillegg kommer teknologiutvikling og digitalisering, som også er en del av det. Det blir jo mer og mer komplekst å være et nettselskap, og jeg har forståelse for at dette temaet kan være mer krevende for et mindre enn et større selskap, sier Aadland.