Skivebom fra NBBL om energimerking på fjernvarme

Et bygg med fjernvarme et langt bedre alternativ for energisystemet enn et med elektrisk oppvarming. Det bør gi fjernvarmekunden et bedre energimerke enn i dag.

Av Oda Therese Gipling, Norsk Fjernvarme

onsdag 4. desember 2024 - 08:37

I forrige utgave av bladet Energiteknikk omtales innlegget til Ketil Krogstad i NBBL på Norges Energidager, der han tok til orde for at vektingsfaktoren for fjernvarme i energimerkeordningen ikke må settes lavere enn for strøm.

– En vektingsfaktor på under 1,0 er å skjule forbruk. Det vil ha en direkte skadevirkning for fjernvarmekundene. Det gir et falskt inntrykk av at leiligheten er god sammenlignet med strømfyring, sa Krogstad.

På seminaret ble det også fremhevet fra NBBL at fjernvarmekunder har tap i egne anlegg og ekstra drift- og vedlikeholdskostnader i forhold til direktevirkende oppvarming med strøm, og dermed ender opp med høyere energikostnader.

Ser bort fra forskriften

Jeg er usikker på hvilken ende å begynne i, for her var det mye å kommentere. La oss begynne med at NBBL nok vet at alle nybygg over 1000 kvadratmeter må bygges med et energifleksibelt oppvarmingssystem, i praksis et vannbårent anlegg, for å være i tråd med den tekniske byggeforskriften – TEK.

Kravet er ikke tilfeldig, da det fremmer ønskede løsninger som varmepumper, solvarmeanlegg, bioenergi og ikke minst fjernvarme, der sistnevnte i stor grad er eneste måten vi kan utnytte samfunnets overskuddsenergi til oppvarmingsformål.

I dag står bedrifter i kø for å få tilgang til elektrisitet for å kutte utslipp i sin energibruk og produksjon, og da trenger vi ikke å varme opp bygg med elektrisitet om vi kan la være. At NBBL i sin argumentasjon velger å sammenligne et boligbygg med et vannbårent oppvarmingssystem tilknyttet fjernvarme med et bygg med direkte elektrisk oppvarming, som faktisk ikke er lov å bygge i dag, er mildt sagt pussig. Her vil man tydeligvis ikke sammenligne epler med epler.

Alle har tap

NBBL fortsetter sine argumentasjon mot fjernvarme med å trekke frem tap i kundens eget vannbårne anlegg, samt ekstra kostnader til drift og vedlikehold av disse. NBBL unnlater å redegjøre for at denne typen tap gjør seg gjeldende også om det benyttes lokale varmepumper, solvarme, bioenergi, elektrokjel eller fjernvarme. Vi tror NBBL vet bedre. Vi heier på gode og effektive sekundæranlegg. Dersom NBBL vil ha bort kravet om energifleksibel oppvarming er det TEK som må endres, ikke vektingen av fjernvarme.

Et viktig premiss fra Energidepartementet i arbeidet med en ny energimerkeordning er å «premiere oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet» og ikke minst «foreslå primærenergifaktorer som kan bidra til at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut i energimerkeordningen som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet».

I praksis blir dette av de fleste lest som at fjernvarme, som belaster strømnettet svært lite på kaldeste dag, også i forhold til varmepumper, skal likestilles med gode varmepumper, noe som både er logisk og rimelig.

En oppvarmingsløsning basert på direktevirkende elektrisitet, som NBBL argumenterer for, er derimot det man ikke ønsker å fremme. Har man to like bygg med samme energibehov, men der det ene kun varmes opp med direktevirkende strøm og det andre fjernvarme, så er bygget med fjernvarme et langt bedre alternativ for energisystemet enn det andre, noe som også skal gjenspeiles i karakteren. Dette er en viktig intensjon med endringen, som også begrunnes i direktiver og målsettinger fra EU.

Mer enn kostnader

NBBL argumenterer videre med at en vektingsfaktor lavere enn 1,0 for fjernvarme blir feil da det ikke gjenspeiler energikostnadene til bygget.

For det første skal energikarakteren gjenspeile langt mer enn energikostnadene. For det andre er det allerede i dag ingen sammenheng mellom energikarakter for bygg med varmepumpe og de totale energikostnadene bygget har, selv om man kan smykke seg med en A-karakter.

Vi heier på varmepumper, men skal man sammenligne energikostnader mellom fjernvarme og en varmepumpeløsning, så man i sannhetens navn for sistnevnte ta med signifikante kapitalkostnader og ikke minst årlige utgifter til service og vedlikehold og ikke minst reinvesteringer. Man snakker her fort om 80-90 øre/kWh og det før energikostnadene til selve varmepumpeanlegget begynner å løpe. Igjen – vi må sammenligne epler med epler. Alt annet vil være å lure kundene.

Må likestille

Det vi er enige med NBBL om, er at en vektingsfaktor på 0,8 ikke er en rett verdi. Men der NBBL vil ha den justert ytterligere opp, så har vi, i likhet med en rekke tunge fagmiljøer, Enova inkludert, argumentert for en faktor som i praksis likestiller ønskede energiformer. Den foreslåtte verdien på 0,8 gjør for eksempel at selv nye bygg med fjernvarme ikke får karakter A, en konsekvens som neppe var tilsiktet eller ønsket i markedet.

En vektingsfaktor på 0,45 gir byggherrer og huseiere med fjernvarme en reel likestilling med normalt gode varmepumpeløsninger, og gjenspeiler fjernvarmens gode effektavlastende egenskaper og lave primærenergibehov. Det er vel ganske logisk?

En energiattest kan også, i tillegg til vektet energibruk og karakter, med fordel vise byggets reelle energibruk, og dermed grunnlag for energikostnadene bygget har. Da er ingenting skult. Vi har stor tro på at våre kunder, utbyggere og ikke minst NBBLs medlemmer skjønner dette, og at det dessuten vil bli godt mottatt.

Oda Therese Gipling er daglig leder Norsk Fjernvarme. Hun har bakgrunn blant annet som bystyrerepresentant i Trondheim og politisk rådgiver på Stortinget.