
Baltikum forlot det russiske kraftsystemet
Lørdag kuttet de baltiske statene forbindelsene til det store russiske elsystemet, etter over ti år med forberedelser. Søndag tok Europa over.
Sak oppdatert etter prosedyren ble fullført søndag.
I forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina tidlig i 2022 sluttet de baltiske statene å handle strøm med Russland. Men de har fortsatt vært en del av det russiske synkronområdet. Dermed har de baltiske landene fortsatt å kjøpe stabiliserings- eller støttetjenester fra sin store nabo i øst for å holde frekvensen stabil på 50 Hz.
Nå blir disse tjenestene heretter levert fra det kontinetal-europeiske synkoronområdet.
– Fra nå av har vi oppnådd full energi-uavhengighet. Perioden med politisk press og utpressing er endelig over, sa Litauens president Gitanas Nauseda da påkoblingen ble gjennomført søndag ettermiddag.
Både EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Polens president Jerzy Duda, Estlands president Alar Karis og Latvias president Marius Vaščega deltok på en markering av den “baltiske energifriheten i Vilnius søndag.
Flere års planlegging
Pontus de Maré, driftsleder i Svenska kraftnät, har i flere år fulgt og støttet sine baltiske kolleger frem mot denne dagen. Det viktigste bidraget fra Sverige i denne frigjøringsprosessen har vært sjøkablen NordBalt, mellom Nybro i Sverige og Klaipéda i Litauen.
Det var i mellomperioden i helgen, etter avkoblingen fra Russland og før påkoblingen med det europeiske synkronområdet, at ting ikke måtte gå galt. Da var systemet mer følsomt for forstyrrelser, og hvis store nok forstyrrelsene oppsto, kunne systemet kollapse.
– Skulle det oppstå en forstyrrelse, kan hele nettet bli påvirket, fordi alt er sammenkoblet, påpekte de Maré i en pressemelding i forkant av at landene koblet seg av det russiske synkonområdet lørdag formiddag.
For å unngå dette sto den svenske kabelen NordBalt klar, og delvis Estlink 1 mellom Finland og Estland, samt LitPol mellom Litauen og Polen.
– Alle disse forbindelsene er likestrømsledninger, men NordBalt spiller en veldig viktig rolle da den har funksjonalitet kalt aktiv frekvensregulering. Det betyr at den kan bidra til å aktivt holde frekvensen i det baltiske synkronområdet, forklarte de Maré.
Gikk som det skulle
Søndag ble det klart at alt gikk som det skulle.
– Prosedyren opplyses å ha forløpt problemfritt og landene klarte seg bra med egen elproduksjon i under et døgn, kunne AFP melde.
Prosedyren lørdag startet med at de baltiske statene koblet fra sine vekselstrømsledninger mot det russiske synkronområdet. Deretter ble baltiske elsystemet en egen elektrisk øy og måtte så gjennomføre en rekke tester for å sikre at systemet var tilstrekkelig stabilt, før de koblet seg
Pontus de Maré understreker at det er bedre, fra et stabilitetsperspektiv, å tilhøre et stort synkronområde, som de baltiske landene nå gjør.
Kaliningrad isolert
De baltiske statene har selv gjort store investeringer for å gjøre elsystemet mer stabilt.
Ifølge Pontus de Maré har det vært både investeringer i nye ledninger og i systemutstyr, blant annet synkronkompensatorer som stabiliserer elsystemet. Ifølge AFP beløper investeringene seg til omlag 1,6 milliarder euro, altså nærmere 19 milliarder kroner.
En konsekvens av at Baltikum forlater det russiske synkronområdet er at den russiske enklaven Kaliningrad – som ligger mellom Polen og Litauen ved Østersjøen – blir isolert.
Det er nå et veldig lite synkronområde, som på egenhånd må klare å opprettholde et stabilt elsystem.











