Dette burde Støre gjøre med norgesprisen
Ingen vet ennå hva Jonas Gahr Støre mener med at markedssignaler skal bakes inn i norgesprisen. Men her er et forslag, skriver Jonas Skaare Amundsen i Arva.
Av Jonas Skaare Amundsen, Arva
Det er mye diskusjon rundt Norgespris for tiden. En av hovedkritikkene er at ordningen subsidierer kraftforbruk, gitt at prisnivået på Norgespris, altså 40 øre/kWh eks. mva, som betyr 50 øre/kWh i resten av landet utenom Nord-Norge, er langt under forventet markedspris på strøm i Sør-Norge. Den kjøper jeg og akkurat det er en egen diskusjon.
En annen kritikk er at man fjerner insentivet som ligger i priser som varierer time for time.
Dette var også en kritikk da man gikk over fra månedsbasert til timesbasert strømstøtte, men en fast Norgespris vil slå inn i alle timer, høye som lave – noe som kan forverre situasjonen.
Norgespris med prissignal
Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at markedssignaler skal bakes inn i Norgesprisen. Ingen vet helt hva dette betyr enda. Men jeg har et forslag til hva det bør bety:
I stedet for en fastpris på 40 øre/kWh, kan norgesprisen med prissignal være beregnet som et fast påslag eller fratrekk (øre/kWh) basert på avviket mellom gjennomsnittlig månedspris og nivået på norgesprisen (40 øre/kWh).
Dette minner litt om den gamle strømstøtteordningen, men vil fungere begge veier. Månedsprisen hver måned blir uansett 40 øre/kWh, men prisen varierer time for time.
For å illustrere dette har jeg laget to grafer (februar 2024 og april 2024 for prisene på Østlandet) som viser fire ulike ordninger:
1. Spotpris slik vi kjente den før strømstøtten kom i slutten av 2021.
2. Spotpris med strømstøtte (90% over 75 øre/kWh) time for time.
3. Fastpris på 40 øre/kWh.
4. Norgespris på 40 øre/kWh med prissignal time for time.
Dersom du bruker like mye strøm hver eneste time, vil prisen du betaler være 40 øre/kWh både i alternativ 3 og 4.
Men hvis du ikke gjør det, vil alternativ 4 enten være litt dyrere eller litt billigere enn alternativ 3, avhengig av hvor mye du bryr deg om å unngå å bruke strøm i høypristimer og vice versa.
Hører du, Støre?
Jeg har sjekket hvordan dette ville slått ut på min bolig, som har et årlig strømforbruk på 16.000 kWh. Forskjellen mellom en fast pris på 40 øre/kWh og Norgespris med prissignal per time ville vært 300 kroner i året – og fortsatt billigere enn dagens strømstøtte.
Samtidig ivaretar denne norgesprisen insentivet til å redusere strømforbruket i høypristimer mer enn dagens ordning, og i hvert fall en fastpris, som er bra for systemet og for fellesskapet og for deg som bryr deg.
Jeg vet ikke om Jonas Gahr Støre mener dette når han sier Norgespris med markedssignaler, men det burde han!
Jonas Gaare Amundsen er områdeplanlegger i nettselskapet Arva. Han er utdannet innen miljøfysikk og energi ved NMBU og har bakgrunn fra stillinger i NVE, Statnett og Bodø Energi
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Halle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
I 2026 er den reelle risikoen for nettselskapene ikke feilinvesteringer, men manglende investeringer, skriver Ronny Micalesen i Schneider Electric
