Frykter vedovnsindustrien vil forsvinne
En ny EU-forordning om økodesign kan gi full stans i salget av vedovner i Norge, advarer Norsk Varme, som frykter for forsyningssikkerheten.
– Nordmenn vil ikke lengre kunne kjøpe vedovner. 97 % av alle vedovner blir forbudt, fordi kravene fra EU er så voldsomme at ingen produsenter har økonomiske muskler til å kunne utvikle nye modeller som oppfyller kravene, sier styreleder Brede Børud i Norsk Varme til Energiteknikk.
Norsk Varme er en bransjeforening for produsenter av ildsteder, skorsteiner og utstyr, samt montører og forhandlere. Nå frykter styrelederen, som selv jobber i Norsk Kleber, at den kommende forordningen vil bety slutten på hele næringen.
Varsler industridød
– Industrien vil legges ned, noe som stopper utskiftingen til rentbrennende ovner, som gir renere luft og mer varme. Forslaget fra EU gir ingen mening, sier Børud.
I et brev til energiminister Terje Aasland (Ap), som Energiteknikk har fått tilgang til, lister Norsk Varme opp en lang rekke innvendinger mot forslaget til en revidert økodesignforordning for fastbrenselsovner.
Organisasjonen reagerer blant annet på innføring av en ny testmetodikk og det de mener er urealistiske utslippskrav, som i praksis vil diskvalifisere nesten alle vedovner som er på markedet i dag.
Departementet vil diskutere
Tro meg, om ikke EU trekker tilbake forslaget vil vi si tydelig ifra.
Brede BørudEU-kommisjonen jobber for tiden med selve forordningen med sikte på å innføre den neste år. Forordningen vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen og må gjennomføres i nasjonal rett, på samme måte som direktiver, men hvor teksten i forordningen skal tas inn ord for ord.
Kommisjonens miljøbyrå har tidligere publisert artikler om at vedovner er noe som bare bør brukes hvis ingen andre fornybarkilder er tilgjengelige, og diskusjonen om bioenergiens rolle i flere EU-direktiver har vært intens.
I et møte 3. februar ga Norsk Varme, sammen med SINTEF, sine innspill til Energidepartementet i saken. Departementet informerte da at NVE nå har fått i oppdrag å utarbeide et norsk innspill til EU i saken, etter at EU-kommisjonen oversendte sitt forslag til en revidert forordning, som allerede har vært på høring i 2023.
– NVE skal delta i diskusjoner om forslaget med kommisjonen i Samrådsforum, sier kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Jarstø i Energidepartementet til Energiteknikk.
EU-kommisjonen inviterte opprinnelig til et slikt møte 12. februar, men det er blitt utsatt.
Engasjert ekstern konsulent.
– Kommisjonen, ved DG Energy, vil komme tilbake med en ny møtedato og innkalling som muligens kan inneholde et oppdatert utkast, sier seniorrådgiver Kirsti Hind Fagerlund i NVEs seksjon for energibruk og europeiske rammebetingelser.
Fagerlund sier NVE, sammen med Miljødirektoratet, har engasjert en ekstern konsulent for å gå igjennom det oversendte dokumentet.
– Men vi har ikke rukket å gjøre noen endelige vurderinger av utkastet, sier hun til Energiteknikk.
Seniorrådgiveren legger likevel ikke skjul på at EU nå strammer inn kravene betydelig.
– Vi har fastslått at kravene til utslipp og energieffektivitet er langt strengere enn kravene i økodesignforordningen som er gjennomført i dag, men vi må komme tilbake til konsekvensene, sier hun.
– Forslag må trekkes
Børud i Norsk Varme mener forslaget slik det står nå ikke bør diskuteres med kommisjonen i det hele tatt.
– Vil vil at de trekker forslaget og utvikler en ny forordning. Vi har påpekt alle faktafeilene forslaget baserer seg på og håper EU tar disse til følge, sier Børud og legget til at næringen har gitt en tydelig advarsel til departementet om dette.
– Men de vil avvente NVEs innspill i saken. Vedfyring har en spesielt viktig rolle i Norge, både som beredskapstiltak, for å avlaste strømnettet og for å varme norske hjem. Norge har en stolt vedovnindustri som sysselsetter mange. Vi håper denne industrien kan leve videre i Norge, sier Børud.
Vil varsle politikere
– Hva skjer videre i saken nå, for deres del?
– Vi følger saken med argusøyne. Tro meg, om ikke EU trekker tilbake forslaget vil vi si tydelig ifra, og vi håper norske politikere vil gjøre det samme, sier Børud.
Jarstø sier Energidepartementet har forstått vedovnsbransjens bekymringer.
– Både NVE og departementet er klar over de utfordringene som Norsk Varme peker på, og innspillene tas inn i de vurderingene NVE nå jobber med. Departementet er avhengig av NVEs vurderinger for å kunne ta endelig stilling til saken, og må derfor komme tilbake med en vurdering på et senere tidspunkt, sier Jarstø.
Ledige stillinger
Les mer:
Brede Slåtten i Hitachi Energy Norge er skuffet over manglende gehør i høringen av kraftberedskapsforskriften og mener entreprenører og leverandører bør defineres som samfunnskritiske aktører.
Pålegg fra NVE og klargjøring i KILE-regelverk fra RME baner veien for nødvendig testing av gammel kunnskap i kraftsystemet.
Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen å utrede dispensasjon for bruk av såkalt Blade Lifter på norske veier. En test er planlagt i løpet av året.
Ane Torvanger Brunvoll tar over ansvaret for NVEs seksjon for digital sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.
Etter to søknader fra nettselskap om unntak for KILE-kostnader ved beredskapsøvelser, vurderer nå RME en egen særregulering for slike saker.
De varslede endringene i kraftberedskapsforskriften trer i kraft fra 1. juli, melder NVE. Distriktsenergi reagerer på at ingenting er endret etter høringen.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
