Statnett truet igjennom nettavtaler
Statkraft og de fleste av Statnetts kunder har skrevet under omstridte nettavtaler etter at Statnett truet med å nekte ny tilknytning og økt i kapasitet.
I høst og vinter har både kraftselskaper og industrikunder vært svært kritiske til Statnetts foreslåtte nye nettavtale og forhandlingene rundt dem, etter at Statnett hadde sagt opp de gamle avtalene.
Selskapene nektet å skrive under, og ville heller vente til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) hadde presentert en metode for å lage slike avtaler, etter planen mot slutten av mars.
Nå har imidlertid 31 av Statnetts 36 direktekunder signert, opplyser Statnett til Energiteknikk. Blant dem er store selskaper som Statkraft, Hafslund, Hydro og Otra Kraft, som eies av Å Energi og Skagerak Kraft.
Det skjedde imidlertid først etter at Statnett satte hardt mot hardt, går det fram av dokumenter Energiteknikk har fått tilgang til.
Tilknytningsstopp
Det er nødvendig å prioritere kunder som aksepterer vilkår for tilknytning.
Halvor Lie, StatnettI en epost til Statkraft 12. februar skrev Statnett at Statkrafts tilknytningssaker ville bli satt på vent om de ikke undertegner avtalen. Statnett ville «i nær framtid» se seg nødt til «å stanse all videre saksbehandling av Statkraft sine tilknytningssaker, med mindre Statkraft aksepterer gjeldende standardvilkår for tilknytning».
Det innebar ifølge Statnett at Statkraft ikke ville få reservert kapasitet. Ved eventuell frigjøring av kapasitet ville da kunder lenger bak i køen, som aksepterer Statnetts vilkår, gå foran.
Nødvendige utredninger av tiltak for kapasitet ville ifølge Statnett ikke bli startet opp eller videreført, og vurdering av tilknytning med særlige vilkår vil ikke bli behandlet. Mottatte forespørsler om driftsmessig forsvarlig-vurdering for tilknytning ville heller ikke bli behandlet, og eventuell tilknytning eller lastøkning av reservert kapasitet, forutsetter aksept av vilkårene, skrev Statnett i eposten til Statkraft.
– Tvang uten reelt samtykke
Få timer senere sendte Statkraft en epost til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
– Etter vår vurdering vil dette være i strid med Statnetts tilknytningsplikt, skrev Statkraft, og ba om RMEs syn på saken.
To dager senere varslet imidlertid Statkraft Statnett om at de vil skrive under på avtalen, selv om de mente det var begrenset avstand mellom partene og at det burde vært mulig å komme fram til en avtale.
– For ikke å risikere forsinkelser i prosjekter som er viktige ikke bare for oss, men også for landets fremtidige kraftbalanse, vil Statkraft med dette undertegne avtalen, med de forbeholdene vi tidligere har vært inne på og vår tolkning av de punktene Statnett nå tvinger igjennom uten vårt reelle samtykke, skriver Statkraft til Statnett.
Håper på reell enighet
Statkrafts problem med avtalen er privatrettslige forhold der de ønsker mer tydelighet for å unngå å kunne bli ensidig pålagt forpliktelser, ansvar eller kostnader (se faktaboks under).
Fremgangsmåten bidrar ikke til at saken holdes på et nivå hvor den faktisk hører hjemme.
Dag Smebold, StatkraftIfølge Statkraft vil vilkårene uansett måtte justeres for å ta høyde for RMEs metode når denne foreligger.
– I denne situasjonen ser Statkraft det hensiktsmessig å undertegne den nye avtalen med forbehold og vi håper at det vil være mulig å få til en reell enighet om en privatrettslig avtale når RMEs metode foreligger, skriver Statkraft.
Kritisk til håndteringen
Konstituert konserndirektør for Norden i Statkraft, Dag Smedbold, skriver i en epost til Statnett at han mener saken kunne og burde vært håndtert på annen måte fra Statnetts side.
– Saken er i utgangspunktet ikke en stor sak, heller ikke eksternt/i media, men fremgangsmåten med terminering av tidligere avtale ved årsskiftet og påstand om at fysisk utveksling på nettet etter dette implisitt er aksept av avtalen, og senere at manglende signering vil føre til nedprioritering i tilknytningssaker, bidrar ikke til at saken holdes på et nivå hvor den faktisk hører hjemme, skriver Smedbold.
Tar med seg læring
Statnetts direktør for kunde og tilknytning, Halvor Lie, svarer slik på Smedbolds epost:
– Vi merker oss dine kommentarer til prosessen, og det er noe vi tar med oss som læring på hvordan lignende saker bør håndteres framover.
Energiteknikk har spurt Statnett om hvorfor de truer med å sette tilknytningssaker på vent og om de synes det er rimelig å gjøre.
– Hver enkelt kunde må ha en gyldig nettavtale som regulerer kundens og Statnetts rettigheter og plikter. Med den store etterspørselen etter nettkapasitet, er det nødvendig å prioritere kunder som aksepterer vilkår for tilknytning, derfor er vi glade for at mange nå har signert avtalen, svarer Halvor Lie.
– Nettavtalene fungerte ikke
Han legger til at det for Statnett har vært viktig å få på plass en nettavtale som sikrer en forsvarlig og effektiv utnyttelse av transmisjonsnettet.
– Det var også behov for en ny avtale siden den tidligere avtalen fra 2015 var ikke i tråd med dagens regelverk, påpeker Lie.
– Tror dere avtalen vil bli endret, slik Statkraft ser ut til å tro og håpe, når RMEs metode legges fram om en måneds tid? Og hvorfor ventet dere ikke på at den metoden var klar?
– Nettavtalene fra 2015 fungerte ikke i dagens situasjon, og var heller ikke i tråd med dagens forskriftskrav. Etter lengre tids arbeid og i tett dialog med Statnetts kunder og berørte bransjeorganisasjoner fikk våre direktekunder forelagt ny nettavtale høsten 2024. Statnett har hele tiden vært tydelig på at avtalen vil justeres dersom det er nødvendig når RMEs metode foreligger, påpeker Lie.
Energiteknikk har spurt Statkraft om hva de synes om å bli presset inn i en avtale på denne måten. Pressetalsperson Knut Fjerdingstad i Statkraft sier selskapet har gitt sine kommentarer til RME og Statnett, og at de ikke har noe å legge til.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.