
Refser myndighetene for manglende nettkapasitet
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen refser Energidepartementet for manglende endringer i virkemidler og tiltak for å sikre tilstrekkelig nettkapasitet.
– Et godt utbygd og utnyttet strømnett er en viktig forutsetningen for videre utvikling av samfunnet, sa Schjøtt-Pedersen da han la fram en undersøkelse av kapasitetsutfordringene i kraftnettet.

I rapporten, som ble presentert for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tirsdag, er Riksrevisjonen svært kritisk til at det i store deler av landet ikke er nok kapasitet til nødvendig forbruk og at prosjekter blir stående i kø.
Refser departementet
Riksrevisjonen slår fast i rapporten at Energidepartementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.
Samtidig mener Riksrevisjonen at den samlede reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at investeringer blir gjort i tide.
– Samfunnet trenger stadig mer strøm. Det har vi visst lenge. Det er en forutsetning for næringsutvikling, det grønne skiftet og stabile strømpriser. At det ikke er nok kapasitet i strømnettet i store deler av landet, er kritikkverdig, fastslår Schjøtt-Pedersen.
Målkonflikter ingen unnskyldning
Riksrevisjonen mener departementet mangler forståelse for at nettutviklingen haster.
– Vi anerkjenner at det er krevende, men målkonflikter er ingen unnskyldning, sa Schjøtt-Pedersen, som mener departementet må kunne fatte raskere beslutninger likevel.
– Det er særlig viktig når det er motstridene hensyn, hvis ikke risikerer man at man blir handlingslammet, sa Schjøtt-Pedersen.
Natur og samiske interesser
Han har forståelse for at å unngå høy nettleie, ødeleggelse av natur og ikke å true samiske rettigheter er viktig, men han mener at andre hensyn kan være viktigere.
– Lange konsesjonsprosesser er dyrt, både i ventekostnader og at viktige samfunnshensyn ikke blir ivaretatt, sa Schjøtt-Pedersen, som mener at “vanskelige avgjørelser er like vanskelige fem år seinere”.
At departementet har satt i gang tiltak som kan få effekt er vel og bra, mener riksrevisoren, men han understrekte tydelig at det som har kommet ikke er nok.
– Samtidig som man gjør det, blir prosessene enda mer kompliserte. Vår samlede vurdering er at det som er satt i verk, ikke vil være nok til å løse de grunnleggende utfordringene man står overfor, sa Schjøtt-Pedersen.
Ber om tidsfrister
I rapporten ber Riksrevisjonen departementet sørge for at både reguleringen og kontrollen av Statnett og nettselskapene sikrer at nettutviklingen i større grad skjer med utgangspunkt i prognoser for framtidige behov og langsiktige planer, at investeringer gjøres i tide og at nettet utnyttes effektivt.
Blant tiltakene Riksrevisjonen foreslår, er at man får opp farten i planlegging og konsesjonsbehandling ved økt bruk av betinget konsesjon, at berørte parter involveres tidligere, at det settes tydelige mål for å redusere tidsbruken, at frister skal brukes i større grad, og at arbeidet med å digitalisere tilknytningsprosessen og konsesjonsbehandlingen forsterkes.
– Det et først og fremst tidsfrister i saksbehandlingen som skal gjøre at prosessene skal gå raskere, klargjorde Schjøtt-Pedersen i spørsmålsrunden etter framleggelsen.
Energidepartementet bør også vurdere endringer i dagens prismekanismer og kriterier for tilknytning til nettet for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsom nettutvikling, mener Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens undersøkelse omfatter Energidepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.














