NVE utreder nye sikkerhetstiltak

NVE vil gjøre en ny vurdering av om den fysiske sikkerheten i kraftsystemet er god nok. Direktoratet vil også vurdere om bransjen har god nok reparasjonsberedskap, og om fullmaktene til nøkkelpersoner er klare og tydelige nok til å kunne håndtere en krisesituasjon, opplyste vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund på Fornybar Norges årskonferanse i Oslo tirsdag.

Bakgrunnen er et endret trusselbilde og sikkerhetsmyndighetenes vurderinger om at energiinfrastruktur i Norge er potensielle mål for sabotasjeaksjoner.

Går summen opp?

Kraftberedskapsforskriften stiller i dag krav om at hvert enkelt selskap må gjøre en risikovurdering og sikre sin egen reparasjonsberedskap

– Vår vurdering er på selskapsnivå at det er bra, eller stort sett bra. Men det er likevel ikke opplagt at summen går, for å si det sånn, at den samlede beredskapen er god nok på regionalt nivå og på nasjonalt nivå, sa Lund på konferansen.

Vurderingen omfatter også tilgang på personell, transport og kanskje også avstand til lagene, sa Lund.

Vil gjennomgå KDS-rollen

Siden rett etter andre verdens krig har kraftberedskapen i Norge blitt organisert gjennom Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO er inndelt i distrikter, med en distriktssjef (KDS) som leder for hvert distrikt.

Lund understreket at en KDS trenger en tydelig rollebeskrivelse og mandat, og kanskje også fullmakter, som han eller hun ikke har i dag. Derfor vil NVE nå gjennomgå om rollen som distriktssjef er sterk og tydelig nok i dag, og om rollen har de fullmaktene han eller hun vil trenge for å kunne håndtere en større krise på en god måte.

– Vi har sondert litt og snakket med folk i gangene og på fortauet og hørt litt rundt. Den tilbakemeldinga vi får, er at det er den kanskje ikke, sa Lund.

Skyteskår og droner

Det tredje temaet som skal utredes, er om kravene til fysisk sikring reflekterer dagens trusselbilde. Lund påpekte at en rekke produksjonsanlegg er bygd i fjell, og at det er til og med skyteskår foran enkelte anlegg.

– Krav til skyteskår illustrerer også at de scenarioene en tenkte rundt da anleggene ble bygd, kanskje ikke er de som reflekterer dagens trusselbilde aller best, sa Lund.

Han trakk også fram dronebruken i Ukraina-krigen som et annet eksempel.

– Norske anlegg er ikke dimensjonert for droneangrep. Burde de blitt det? Kanskje ikke for tunge angrep, kanskje ikke for noen typer angrep. Dette er spørsmål som det er verdt å tenke gjennom, sa Lund.

Blir fort dyrt

Lund understreket at tiltakene må være målrettede og effektive.

– For det kan være fristende bare å vise handlekraft ved å klinke til med voldsomme, kraftige og synlige tiltak. Men fysisk sikring er dyrt, ofte fryktelig dyrt. Og det må betales av noen. Det betyr fort norsk næringsliv, norske husholdninger, sa Lund.

Han påpekte at ting som kan framstå som handlekraftige ikke nødvendigvis vil hjelpe mye i en krise.

– Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hva du vil sikre bedre, hvordan du vil gjøre det, og mot hvilke typer hendelser du sikre deg, sa NVE-sjefen.

Trenger føring fra departementet

Lund mente det er svært vanskelig å svare på spørsmålene uten å ha et tydelig målbilde eller dimensjonerende scenario å planlegge ut fra.

– Totalberedskapsmeldingen inneholder lite om kraftforsyningen. Det gir noen føringer, men ikke så veldig mye guidance. Derfor vil vi i dette arbeidet ha behov for å ha nær kontakt med og få føringer fra departementet, sa Lund.

Det er NVE som har tatt initiativ til gjennomgangen. Lund ønsker å gjøre gjennomgangen med andre instanser, men kan ennå ikke si hvilke det blir.

På spørsmål fra Energiteknikk om når arbeidene vil være ferdige, svarer Lund dette:

– Det vet jeg ikke helt. Kartleggingen av hvordan beredskapen er nå, håper jeg ikke vil ta så lang tid. En del grundige vurderinger av krav til fysisk sikring kan vi trenge noe lengre tid til.

–  Skal dette munne ut i en rapport?

– Formatet får vi komme tilbake til, sier Lund.

Anbefalte betong mot missiler

Tidligere på dagen snakket Victoria Voytsitska på konferansen. Hun er tidligere parlamentsmedlem i Ukraina og rådgiver i International Centre for Ukrainian Victory (ICUV).

Voytsitska oppfordret norske myndigheter til å ta lærdom fra Ukraina-krigen, og sikre transformatorstasjoner med betong for å hindre angrep fra både droner og missiler.

Videre understreket hun behovet for god transformatorberedskap, og påpekte at det er viktig at basestasjoner i mobilnettet har diesel-generatorer. Hvis ikke slås de ut etter kort tid uten strøm, slik tilfellet i Norge er i dag.

Politisk spørsmål

Overfor Energiteknikk ville ikke Lund konkludere i verken den ene eller andre retningen.

– Jeg vil ikke nå konkludere om hva som er mest forstandig å gjøre i Norge. Det er ikke sikkert vi skal dimensjonere det norske kraftsystemet for en krig a la den vi nå ser i Ukraina. Hva som skulle være det dimensjonerende scenarioet, er egentlig et politisk spørsmål å ta stilling til, sier Lund.

Han understreker imidlertid at det er viktig å tenke gjennom disse tingene og trekke lærdommer fra krigen og Ukraina og droneangrep.

– Så er vi i en fase nå hvor vi skal sette i gang arbeidet. Vi får se hvilke vurderinger og analyser vi kommer fram til, og så får vi trekke konklusjoner, sa Lund.

Heller ikke dieselaggregater ved basestasjoner var noe Lund ville konkludere om.

Utvidet sak.