Ber Aasland gripe inn mot Statnetts tariffer
Rødts Sofie Marhaug ber energiministeren hindre at Statnett tvinger industrien til å delta i reservemarkedene og kjøpe strøm til spotpris, for å få nettleierabatt.
– Vil statsråden ta politisk styring over Statnetts utforming av nye tariffer for industrien, og sikre at man verken svekker industriens mulighet til prissikring gjennom fastprisavtaler som ikke er avhengig av spotprisen, eller svekker insentivene til å etablere og opprettholde industri i lokalsamfunn som har ofret natur for kraftproduksjon?
Det spørsmålet stilte Rødts Sofie Marhaug energiminister Terje Aasland (Ap) fredag. Bakgrunnen er Statnetts forslag til ny tariff, som nylig var på høring.
– I strid med regjeringens retorikk
Marhaug viser til at et viktig element ved dagens tariffmodell er at store forbrukere får en 50 prosents reduksjon på fastleddet, og at det gis rabatt på nettleia der kraftkrevende industri og kraftproduksjon skjer samme sted.
Hun kaller det kontroversielt at forbrukere i Statnetts nye tariff-forslag må bidra med fleksibilitet i reservemarkedet for å få tariffreduksjon, og at Statnett vurderer å tvinge store forbrukere til å handle noe kraft i spotmarkedet.
– Med andre ord vurderer Statnett å svekke industriens mulighet til å sikre seg gjennom fastprisavtaler, stikk i strid med regjeringens retorikk, skriver Marhaug.
Uklart
Hun mener det fremstår uklart hva som er grunnlaget for å pålegge eksisterende bedrifter økt nettleie for deres eksisterende forbruk, når det er nytt forbruk som krever store investeringer.
Marhaug reagerer også på at Statnett vil starte med å øke kostnadene for forbrukerne, gjennom et nytt kapasitetsledd og strenge regler for tariffreduksjon, mens dette det først etter hvert skal vurderes for produsenter.
– Spesielt
Marhaug viser til at Statnetts forslag er todelt. Noe kan de bestemme alene, mens andre ting må endres i forskrift og behandles på høyere myndighetsnivå.
Men allerede endringene Statnett kan bestemme alene vil ifølge Marhaug ha store konsekvenser for industripolitikken i Norge, blant annet ved å tvinge industrien til å delta på reservemarkedet og kjøpe strøm til spotpris.
– Det fremstår spesielt om dette kan avgjøres av Statnett på egen hånd, uten at statsråden eller regjeringen for øvrig involverer seg, skriver Marhaug.
Energiministeren har ikke besvart spørsmålet ennå.
Ledige stillinger
Les mer:
NVE ber Statnett vurdere flere nye trasévalg for den planlagte 420 kV-oppgraderingen mellom transformatorstasjonene i Porsgrunn, Bamble og Tønsberg.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
