Mangler sannsynlighets-vurderinger for dambrudd
NVE skal finne ut hvilke mål myndighetene bør ha for damsikkerhet i lys av andre sektorer med sammenliknbart katastrofepotensiale.
NVE er i gang med å revidere damsikkerhetsforskriften. Forprosjektrapporten påpeker at det bør lages en oppdatert grunnleggende sannsynlighetsvurdering for skadepotensiale for dambrudd i Norge, som skal ligge til grunn for arbeidet med revisjon av forskriften.
Nå har NVE lyst ut et oppdrag om å lage en samfunnsøkonomisk vurdering av damsikkerhetsforskriften.
Ressursbruk
Oppdraget skal gi et grunnlag for å vurdere hvilke sikkerhetsmål staten og myndighetene bør legge seg på for sikring av vassdragsanlegg, går det fram i utlysningen, som Energiteknikk har sett.
Rapporten skal belyse norske sikkerhetsmål innen damsikkerhet mot sikkerhetsmål i andre samfunnssektorer med sammenliknbart katastrofepotensiale.
Den skal blant annet anbefale hvilke sikkerhetsprinsipper – konstruktiv sikkerhet, overvåking og beredskap – som er egnet for norsk damsikkerhet og damsikkerhetsforskriften. Videre skal den belyse ressursbruk og kost/nytte-vurderinger på tvers av sektorer.
Vurderer endringer
Sjefingeniør Anne Marit Ruud i tilsyns- og beredskapsavdelingen i NVEs seksjon for damsikkerhet understreker overfor Energiteknikk at vurderingen de har bestilt ikke handler om hvorvidt sikkerhetsmålene er gode nok, men om de er tilpasset samfunnets forventninger for øvrig.
– I forbindelse med arbeidet med revisjonen av damsikkerhetsforskriften får vi blant annet gjort en sikkerhetsvurdering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og vi ønsker også å gjøre en vurdering av sikkerheten i forhold til andre relevante sektorer. Ut fra dette vil vi vurdere hvilke behov det er for å gjøre endringer i bestemmelsene, sier hun til Energiteknikk.
Ingen sannsynlighetsvurdering
– Er ikke sannsynlighetsvurderingen for skadepotensiale for dambrudd i Norge god nok?
– I Norge er alle dammer og vassdragsanlegg plassert i en konsekvensklasse avhengig av hvilket skadepotensiale de har. Det ligger ingen sannsynlighetsvurdering til grunn for denne klasseplasseringen, svarer Ruud.
– Hva spesielt ønsker dere å finne ut angående ressursbruk og kost/nytte-vurderinger på tvers av sektorer?
– Dette er en åpen forespørsel og vi ser fram til svarene som kommer inn, svarer Ruud, og sier målet fremdeles er å ha en revidert forskrift ferdig tidlig i 2026 som skal gjelde fra årsskiftet 2027.
Les også:
Ledige stillinger
Les mer:
Et nytt doktorgradsarbeid skal bidra med kunnskap til utvikling av en simuleringsmodell for bruk ved ombygging av eksisterende kraftverk til pumpedrift, også med sikte på å begrense flom.
En skalamodell av oppgraderingsprosjektet ved Duge for Sira-Kvina er i testriggen til Aker Solutions for finjustering, kalibrering og verifisering.
Å Energi Vannkraft skal oppgradere lukene ved Åmli kraftverk i Arendalsvassdraget.
NVE øker anslaget for krafttap i forbindelse med fisketiltak i Skotfoss kraftverk fra 3,4 til 5,9 GWh.
Statkraft vil heve kvaliteten på revurderingene av tre fyllingsdammer i Bjåsjø-magasinet etter å ha fått ni avvik fra NVE.
Forte Vannkraft søker eiere som kan ta Norhard inn på markedene for horisontal infrastrukturboring som vannforsyning og kabler.
Jølstra Kraft er sterkt uening i Statnett-krav om tilknytning til dobbel samleskinne, som vil koste elvekraftverket i Jølster rundt 20 millioner kroner.
Hans masteroppgave skal gi svar på om den standardiserte målemetoden kraftverkseiere bruker, er god nok til å avdekke det reelle friksjonstapet etter sandblåsing og maling av spiraltrommer.