Når en tillatelse til småkraftverk ikke er en tillatelse likevel

Det er fristende å ty til salige Voltaires aforisme – det beste blir det godes verste fiende – når en ser hvordan ulike offentlige myndigheter i sin iver etter å behandle prosjekter etter eget lovverk stanser, eller i beste fall forsinker, prosjekter som allerede har fått sin tillatelse av sektormyndigheten.

For eksempel når NVE har gitt tillatelse etter vannressursloven til bygging av et småkraftverk.

Skal unngå dobbeltbehandling

Helt siden plan- og bygningsloven (pbl) ble revidert tilbake i 2008, har det vært klart at et anlegg med tillatelse etter vassdragslovgivningen er unntatt fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan.

Tidligere kunne kommune/statsforvalter stanse et prosjekt ved å unnlate godkjenning av en reguleringsplan for et prosjekt. Gjennom lovendringen vurderte myndighetene det slik at kravet om utarbeidelse av reguleringsplan innebar unødig tids- og kostnadskrevende dobbeltbehandling, siden en behandling etter vassdragslovgivningen i stor grad vil ivareta de samme hensyn som en utarbeidelse av reguleringsplan vil gjøre, og kravet ble følgelig fjernet.

Det er likevel krav om tiltaket skal være i samsvar med kommunens areal, eller at det er gitt dispensasjon fra denne. Det er tydelig fastslått at for tiltak med konsesjon etter vassdragslovgivningen er adgangen til å gi dispensasjon alltid til stede, og ikke bare det, det er forventet at dispensasjon blir gitt.

Blir utfordret

I tiden siden dette ble innført, har systemet fungert tilnærmet sømløst for småkraftverkene.

NVE gir konsesjon (ikke alltid), utbygger søker som en formalitet om dispensasjon fra kommunens arealplan der dette er nødvendig, og kommunen gir dispensasjon, eventuelt med enkelte vilkår knyttet til arealbruken.

Kraftverket bygges, snorer klippes og alle er fornøyde og spiser kake.

I senere tid har det imidlertid vært eksempler som etter min mening utfordrer prinsippet om at en tillatelse fra sektormyndighet skal respekteres av annen myndighet.

Inngripende dispensasjoner

Kommunens vilkår ville medført redusert produksjon i et allerede marginalt prosjekt og kunne medført at det ikke hadde blitt noen utbygging.I Birkenes kommune søkte en utbygger om dispensasjon fra kommunens arealplan, som hadde avsatt området som LNF-område i forbindelse med bygging av Brufossen kraftverk.

Kommunen ga riktignok dispensasjon, men satte samtidig vilkår som grep rett inn i konsesjonen og de vilkår som NVE hadde satt etter en vurdering av hele sakskomplekset.

Kommunens vilkår ville medført redusert produksjon i et allerede marginalt prosjekt og kunne medført at det ikke hadde blitt noen utbygging. Etter å ha blitt forelagt juridiske realiteter knyttet til det å gi dispensasjon for småkraftprosjekter, valgte kommunen fornuftig nok å snu og trekke vilkåret de først hadde satt.

Noe lignende skjedde i Heim kommune for Leneselva kraftverk, der kommunen i sin dispensasjon for Leneselva kraftverk satte enkelte vilkår som grep direkte inn i den vassdragskonsesjonen som NVE hadde gitt.

Også her trakk kommunen disse vilkårene etter at vedtaket ble påklaget. Selv om dispensasjonen fortsatt inneholder omfattende vilkårssett så er de ikke lenger i et slikt omfang at de i seg selv stanser en utbygging.

Kommunen skiftet mening

Kommunen begynte en ny saksbehandling av selve konsesjonsspørsmålet og da går de langt utover de forhold som en dispensasjon skal omfatte.Langt verre kunne det gått i Vang kommune i Valdres. Her har Clemens Kraft fått tillatelse til bygging av Føssaberge kraftverk i Begnavassdraget. Kommunen var positiv etter at planene ble endret underveis i prosessen og mente at tiltaket var miljømessig akseptabelt.

Det har tatt tid før forholdene ligger til rette for utbygging, men Clemens Kraft bestemte seg for litt siden å bygge kraftverket og søkte som vanlig om dispensasjon fra arealplanen.

Da hadde imidlertid kommunen skiftet mening, og ville ikke gi dispensasjon på grunn av at de mente miljøvirkningene ikke lenger er akseptable. Her begynte altså kommunen en ny saksbehandling av selve konsesjonsspørsmålet og da går de langt utover de forhold som en dispensasjon skal omfatte.

Svært betenkelig

Det er etter mitt syn svært betenkelig at en kommune i ettertid skal kunne gå inn i en rolle som utøvende konsesjonsmyndighet og med det tilsidesette sektormyndigheten, altså NVE. Kommunens vedtak ble for øvrig påklaget, og kommunen snudde og ga dispensasjon med knappest mulig margin.

Og er det ikke kommunen som er problemet så står fylkeskommunen klar for å ta rollen som «the bad guy».

Dobbelt fiskevurdering

Om du planlegger å bygge et lite minikraftverk, vil NVE først vurdere om tiltaket har konsekvenser av betydning for allmenne interesser, herunder fisk, i vassdraget. Her blir både kommune, statsforvalter og fylkeskommune hørt i forkant av NVE s vurdering. Om prosjektet ikke har særskilte konsekvenser skal utbyggeren søke kommunen om tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Men i 2021 kom forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Før kommunen kan gi sin tillatelse, skal fylkeskommunen etter denne forskriften vurdere om tiltaket har konsekvenser for fisk. Altså akkurat det samme som NVE allerede har gjort, og konkludert med at det har det ikke! Til alt overmål etter at fylkeskommunen allerede er hørt i dette spørsmålet.

En ting er at det her ryker på tidsbruk, men ikke minst kan fylkeskommunen overprøve NVEs vurdering og ikke gi tillatelse etter forskriften.

Problematisk overprøving

Vi må kunne forvente at Energidepartementet tar tak i dette.Etter mitt syn er det problematisk at vi får dobbeltbehandling av samme forhold som allerede er avklart gjennom konsesjonsbehandling eller konsesjonsfritak etter vannressursloven. Det tjener forvaltningen lite til ære å foreta en omkamp av selve konsesjonsspørsmålet eller de vilkår som er satt av NVE. Det innebærer at andre myndigheter foretar en overprøving av NVEs faglige og rettslige kompetanse.

En skal være forsiktig med å antyde at det er enkeltpersoner i forvaltningen som har egne oppfatninger og som ikke forholder seg til fagmyndighetens vurdering og beslutning, men i så fall så bør det være andre voksne hjemme i kommunen som ikke lar dette slippe gjennom.

Energidepartementet må ta tak

Selv om det å sette nye vilkår eller krav er gjort i beste mening, vil det i beste fall medføre unødvendig tidsbruk og byråkratisering – og i verste fall medføre at gode fornybarprosjekter skrinlegges på helt feil grunnlag. Det er ikke vi som samfunn tjent med i en tid der hver eneste nye kilowattime teller.

Vi må kunne forvente at Energidepartementet tar tak i dette og minner øvrig forvaltning om hvem som skal foreta ulike vurderinger, stille eventuelle vilkår og fatte nødvendige beslutninger, slik at omkamper og byråkratisering unngås.

Hvis ikke vil den utviklingen vi nå ser i realiteten undergrave energimyndighetens rolle.

Øystein Grundt er spesialrådgiver for vannkraft i Småkraftforeninga. Han er naturgeograf  med hovedfag i hydrologi fra Universitetet i Oslo og var i en årrekke seksjonsleder i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) med ansvar for småkraftkonsesjoner.