Statnett satser sensorløst

Parallelt med at Statnett utstyrer problemområdene med sensorer på ledningene, arbeider de med å implementere såkalt sensorløs DLR på hele transmisjonsnettet.

Statnett startet allerede i 2023 å utstyre en del ledninger med sensorer for å bruke såkalt DLR, som står for dynamic line rating, altså dynamiske strømgenser for luftledninger.

Dette er instrumenter som henger fysisk på linene og både måler temperaturen på linene og hvor mye de faktisk siger ned mot bakken, vegetasjonen og bygninger.

Førti sensorer

Siden 2021 har Statnett installert rundt førti slike sensorer på 11 ledninger i områder hvor det har vært behov for mer nettkapasitet. Det vil si der de erfaringsmessig får utfordringer med flaskehalser fordi behovet for å overføre strøm blir høyere enn hva linene teoretisk kan overføre før varmegangen gjør at de blir hengende farlig lavt.

Dette har vist seg svært effektivt, og Statnett har erfart at ved å basere seg på slik sensorbasert DLR kan de faktisk sende mer strøm gjennom ledningene. I de beste tilfellene mengden dobles, men stort sett ligger økningen mellom 20–40 prosent.

Men sensorbasert DLR er kostbart, og det kan ta opptil et år å implementere sensorer og DLR-systemer.

Rimeligere og hurtigere

Derfor har Statnett nå gjennomført prosjekter der de ser på sensorløs DLR, som et rimeligere og ikke minst hurtigere alternativ. Produkteier Tobias Brekke hos Statnett forteller at de sier «ja takk, begge deler».

– Hensikten er å implementere sensorløs DLR på alle ledninger der vi ønsker å øke kapasiteten raskt. Nå har vi så mye data og erfaring fra sensorbasert DLR at vi kan stole på værdata og historiske data uten å måtte verifisere beregningene med sensorer, sier han.

På det sensorløse alternativet erstatter Statnett inputen fra sensorer med stedlige værdata. I tillegg benytter de den såkalte albedoeffekten, det vil si hvor mye av solinnstrålingen og varmen på bakken som reflekteres opp på linene.

Tror på 30 prosent

Hittil har Statnett brukt Sørnettet i Lofoten/Vesterålen-området som case-studie for å utvikle systemet.

– Vi har verifisert at vi kan øke effekten i linene med opp mot 10 prosent med sensorløs DLR. Nå arbeider vi med å øke denne grensen. Vi har i tillegg god tro på at denne metodikken og beregningsmetoden etter hvert vil gi oss opp mot 30 prosents kapasitetsøkning i forhold til dagens strømgrenser, sier han.

Dette er fremdeles mindre enn hva sensorbasert DLR kan gi av kapasitetsøkning, men altså svært mye billigere og mindre tidkrevende.

– Derfor vil vi kjøre dette i parallell. Sensorbasert der det er hensiktsmessig, sensorløst på alt det andre, sier han.

Perspektivene er nesten svimlende. Tatt i betraktning hvor mye det koster å øke overføringskapasiteten med nye ledninger og utstyr, kan dette spare samfunnet for mange, mange milliarder i investeringskostnader. Da blir selv relativt dyr, sensorbasert DLR småpenger.

Forbedringspotensial

Brekke peker på noen faktorer der sensorløs DLR har forbedringspotensial.

– Disse systemene tar per i dag lite hensyn til den faktiske avkjølende effekten av vinden. Systemet er heller ikke veldig fleksibelt med hensyn til variabel solinnstråling. Det sier bare at det alltid er skyfri himmel, «disig» blir for upresist og vanskelig. Men det tror vi vil komme etter hvert, sier Brekke.

Han medgir at det er en stor ulempe med sensorløs kontra sensorbasert DLR. Med sensorer får de samlet inn store mengder med faktisk driftsdata. Hvor varme var de enkelte linene på et gitt tidspunkt, under kjente værforhold, og hvor stor var sigen.

– Det er en av årsakene til at vi fortsatt også vil bruke sensorbasert DLR på enkelte ledningsstrekk, sier Brekke.

Utvikler selv

Han forteller at det er Statnetts eget «Team Kapasitet» som utvikler det sensorløse systemet. Værdataene får de fra Meteorologisk Institutt.

– Vi har så vidt løftet dette på Cigre-konferansen i Paris i fjor høst. Det er stor interesse fra våre kollegaer over hele verden, men vi er slett ikke alene om å gå opp slike stier. Mange jobber med å utvikle liknende systemer, sier Brekke

Han forteller at dette er veldig geografisk spesifikt, man kan ikke uten videre overføre et system fra ett geografisk område til et annet.

– Derfor utvikler vi dette selv, sier han.

Energiteknikk spør om de også beregner temperatur og sig i linene ved å beregne spenningsfallet over de enkelte linestrekkene, men det kjenner Brekke ikke til.

– Det kan hende at noen har sett på det, men av en grunn lagt det i skuffen, sier han.

Les også:

HTLS: En nøkkelløsning for fremtidens strømnett

Les også:

Risikobasert nettutvikling med hjelp fra sensordata