Industrien pålegges ikke støykvoter

Torsdag presenterte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sin lenge etterspurte nye metode –det vil si krav – til avtaler om tilknytning og bruk av nettet mellom nettselskap og kunder og produsenter.

Den foreslåtte metoden vil nok for noen fremstå litt halvkvedet, siden den kun gjelder næringskunder med produksjon eller effektutvekslingsrett på over 1 MW.

– Vi har ikke fastsatt krav til avtaler for forbrukere og mindre næringskunder i dette vedtaket fordi vi mener det er nødvendig å ha tilpassede krav for de forskjellige kundegruppene, sier seksjonssjef Mari Holen Christensen i NVE i en pressemelding.

Overharmoniske spenninger

Energiteknikk har tidligere omtalt Norsk Industris kritikk av Statnetts forslag til ny nettavtale, der de bransjeorganisasjonen blant annet advarte mot Statnetts ønske om å fastsette og fordele støykvoter for overharmoniske spenninger. Støykvotene ville kunne medføre at kundene må investere i støyreduserende tiltak.

Organisasjonen advarte kraftig mot at Statnett ønsket å stå fritt til å angi støykvoter for eksisterende kunder, og mente dette må avtales bilateralt.

Dette er ett av temaene som avklares i RMEs metode.

– Dersom partene har avtalt støykvoter, må dette fremgå av avtalen. Det skal fremgå av avtalen at kunden ikke er pålagt å akseptere støykvoter, slås det fast i metoden.

Frivilling

I henhold til leveringskvalitetsforskriften § 2-1 er kunden ikke utbedringspliktig dersom grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette.

Dette kan være tilfelle ved tilknytning, men etter hvert som flere kunder kobler seg på kan det til slutt skape problemer i nettdriften.

I enkelte områder kan det være hensiktsmessig at nettselskapet ved tilknytning foreslår å fastsette kvoter for spenningstøy for den enkelte kunde, skriver RME.

– Det er frivillig for kunden å akseptere forslag til støykvoter i avtalen, fastslår RME.

Kan kutte kapasitet

RMEs metode omfatter mange ulike temaer. Blant annet slås det fast at avtalene skal opplyse om avtalt kapasitet eller hvor kunden kan finne informasjon om avtalt kapasitet. Dette kravet gjelder for nye og eksisterende kunder.

Statnett og Lede påpekte i sine innspill at krav om avtalt kapasitet får en bedre utnyttelse hvis kapasitetsgrensene kombineres med en adgang for nettselskapene til å i særlige tilfeller nedjustere kapasitetsgrensene.

Når det gjelder nedjustering av kapasitet, som nettkundene har vært svært kritiske til, er RME mindre kategorisk.

– Vi vil per nå ikke stille krav i metoden om å innta klausuler om nedjustering av kapasitet fordi det pågår forskriftsarbeid for regulering av nedjustering av kapasitet i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM), skriver RME.

Høy terskel

RME påpeker at nettselskapene har adgang til å nedjustere kapasitet etter gjeldende rett, men at det er en høy terskel for dette.

– Departementet har uttalt i høringsnotatet til forskriftsendringen at forslaget innebærer en viss utvidelse av adgangen til nedjustering av maksgrensen sammenlignet med gjeldende praksis, skriver RME.

Ikke krav om to avtaler

I den varslede metoden stilte RME «krav om at det inngås to separate avtaler. En tilknytningsavtale, og en avtale om bruk av nettet».

Statnett og Hydro mente dette krevet burde fjernes, og det har RME gjort. Nettselskapene kan dermed velge den avtalestrukturen de selv mener er hensiktsmessig, herunder om det skal være en eller flere avtaler.

Les også:

Norsk Industri kritisk til Statnetts forslag til ny nettavtale

Les også:

Statnett truet igjennom nettavtaler

Les også:

Purrer på RME for tilknytningsmetode