Mener regulatorisk etterslep svekker sikkerheten
Små selskap i kraftbransjen som ikke omfattes av sikkerhetsloven, og som ikke engang vet at de trenger hjelp, utfordrer kraftberedskapen, advarer Tekna-president Elisabet Haugsbø.
«Digital kraftberedskap i usikre tider: Er vi forberedt på en blackout?» var spørsmålet på et seminar på Arendalsuka onsdag.
Det er fagfolkene som skal kunne dette, og så må politikerne evne å lytte til fagfolkene.
Elisabeth Haugsbø, TeknaSvaret er tydelig nei, skal vi tro Tekna-presidenten, som tidligere blant annet har jobbet som cybersikkerhetsingeniør.
Hun tok opp det hun mener er et regulatorisk etterslep og politikernes manglende forståelse av situasjonen.
– Det er et regulatorisk etterslep her. Da snakker jeg ikke om at det skal komme flest mulig nye regler. Jeg snakker mer om at jeg ønsker at våre politikere skjønner litt mer av nasjonal sikkerhet og beredskap, sa Haugsbø.
– Skjønner de for lite i dag, spurte ordstyreren.
– Ja, det mener jeg de gjør. De trenger ikke å forstå alt. Det er fagfolkene som skal kunne dette, og så må politikerne evne å lytte til fagfolkene, påpekte Tekna-presidenten.
Skjønner ikke at de trenger hjelp
Et av problemene er at det er «utrolig mange små aktører».
Bransjen generelt jobber veldig godt, og vi jobber aktivt blant annet gjennom KBO med å veilede.
Kristian Markegård, NVE– Det er flere store som har kjempekontroll. Så er det alle de knøttsmå som bare sitter og tenker «hjelp», eller som kanskje ikke tenker «hjelp», fordi de har ikke skjønt at de trenger å tenke «hjelp», sa Haugsbø
Hun mener politikerne må våkne opp for å ta utbedre det regulatoriske etterslepet. Ett eksempel hun tok opp, var forholdet til sikkerhetsloven.
Adresserer ikke risiko
– Nå er jo alle de største damanleggene definert som en del av kritisk infrastruktur, og faller inn under sikkerhetsloven. Men det er masse tilknyttede som ikke faller inn under sikkerhetsloven, påpekte Haugsbø.
– Konsekvensen er at når du ikke favner inn i sikkerhetsloven, har du heller ikke et krav om å gjøre diverse tiltak, fortsatte hun og listet opp beredskap, å jobbe med sikkerhet og digital sikkerhet som eksempler.
Hun mener det er problematisk at de små enhetene kan utgjøre en risiko i et større system, uten å ha kompetanse til å skjønne det – og krav om å gjøre noe.
– Skal de store da gå inn i alle de små å si «jeg ser at du er veldig viktig for meg, kan du hjelpe meg å gjøre slik og slik»? Det handler egentlig om kompetanse, helt fra politikerne ned til ingeniørene, sa Tekna-sjefen.
– Jobber veldig godt
Direktør for tilsyn og beredskap i NVE, Kristian Markegård, satt også i panelet, og svarte på kritikken.
– Hele bransjen jobber veldig godt med beredskap. Etterslep eller ikke, det er et kontinuerlig arbeid, sa Markegård og viste til initiativer på tvers av bransjen.
– Hele kraftbransjen er jo underlagt kraftberedskapsforskriften, alle de som betyr noe, store som små, med differensierte krav i forhold til hvor viktig i systemet de er, understreket han.
Lærer av Spania og Ukraina
Noe arbeid tar litt tid. Men det er fordi vi må tenke gjennom konsekvensene av det.
Kristian Markegård, NVEMarkegård påpekte også at NVE før sommeren satte i gang et arbeid om reparasjonsberedskap på et nasjonalt nivå, og at de også ser på organiseringen av kraftforsyningsberedskapsorganisasjonen som NVE leder.
Dette er arbeid Energiteknikk tidligere har omtalt.
– Det er arbeid på gang nå, med de læringdommene vi nylig har fått, både fra Spania og Ukraina, for å se om det er grunnlag for justeringer som kan drive oss framover som bransje, sa Markegård.
Veileder bransjen
Overfor Energiteknikk understreker Markegård at NVE lærer av hendelser og hele tiden gjør risikovurderinger og vurderinger av omgivelsesbildet de er en del av.
I tillegg til arbeidene han nevnte i debatten, la han også til at NVE har oppdatert kraftberedskapsforskriften med hensyn til kraftsensitiv informasjon, og startet et arbeid med å se på hvordan de bedre skal regulere relativt nye energikilder som vind og sol inn i kraftberedskapsforskriften.
NVE vil også styrke arbeidet med å veilede bransjen, og følge opp endringene i sitt tilsynsarbeid.
Må vurdere konsekvensene
– Men skjer arbeidet raskt nok? Når dere starter et arbeid tar det typisk trekvart år før dere har en rapport, og halvannet til to år før det er endelig implementert?
– Noe arbeid tar litt tid. Men det er fordi vi må tenke gjennom konsekvensene av det. Alle tiltak vi setter krav om, vil ha en eller annen konsekvens for bransjen og for samfunnet. Det er viktig for oss at det er samfunnsmessig rasjonelt å gjøre det. Vi er nødt til å se på de ulike sidene blant annet i henhold til utredningsforskriften, påpeker Markegård.
– Er det nødvendig å speede opp den nå, i og med at endringene skjer fortere?
– Vi jobber ganske aktivt med dette nå, det er en av tingene som har tatt mye av fokuset det siste året og som vi kommer til å jobbe aktivt med i løpet av høsten for å sørge for at vi får det på plass så raskt som vi klarer. Men vi er nødt til å ta de vurderingene vi trenger å gjøre, også i noen tilfeller opp mot politisk, for å legge ambisjonsnivået riktig, svarer Markegård.
De små får hjelp
– Er det små selskapene et spesielt problem?
– Bransjen generelt jobber veldig godt, og vi jobber aktivt blant annet gjennom KBO med å veilede. Vi tenker at kanskje noen av de mindre selskapene i noe større grad har nytte av og bruk for dette enn noen av de store, som kanskje har ressurser til å gjøre dette helt på egen hånd, sier Markegård.
– Så ser vi at de mindre virksomhetene også har samarbeidsfora hvor de jobber sammen. Men bransjen som helhet jobber veldig godt med dette, understreker han.
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.