Aasland sparer tid
Småkraftforeninga har de siste årene kritisert myndighetene for treg konsesjonsbehandling, men nå fortjener statsråd Terje Aasland ubetinget ros.
Av Øystein Grundt, spesialrådgiver i Småkraftforeninga
Energimisterens seneste tiltak kan i mange tilfeller kan korte ned saksbehandlingstiden vesentlig.
Det var 29. august regjeringen i statsråd fattet vedtak om å delegere myndighet i større vannkraftsaker fra regjeringen selv til NVE. Dette er etter Småkraftforeninga sitt syn et svært godt tiltak som vil redusere saksbehandlingstiden for mange prosjekter.
Dagens situasjon
NVE har i dag er vedtaksmyndighet for søknader etter vannressursloven, eksempelvis søknader om småkraftverk. Søknader med reguleringer/overføringer over en viss størrelse og søknader om erverv av fall, behandles etter vassdragsreguleringsloven og vannfallrettighetsloven. Og da er det regjeringen som skal avgjøre saken. Det samme gjelder for revisjon av konsesjonsvilkår.
Ved slike søknader er det NVE som står for forberedende behandling og en innstilling til Energidepartementet. Etter saksbehandling i departement fremmes saken for Kongen i statsråd. En slik saksbehandling tar nødvendigvis tid.
Tiltak som gir tidsbesparelse
Med den delegeringen som nå gis til underliggende etat, NVE, så vil leddet med departement og statsråd være fjernet. Dermed vil saksbehandlingstiden kortes betydelig i mange tilfeller. Samtidig sikres rettsikkerheten ved at klageadgangen til departementet opprettholdes, men vi antar at i mange tilfelle så vil ikke NVEs vedtak bli påklaget.
Nytten av at departementet ikke involveres vil langt overstige NVEs marginale merarbeid.Øystein Grundt, Småkraftforeninga
Under Arendalsuka i år anslo statsråden at saksbehandlingstiden kan kortes ned med inntil halvannet år. Vi tror at statsråden her gjerne kan være enda mer optimistisk om vi ser på tidsbruken fra NVEs innstilling til endelig vedtak i flere av de seneste storkraftsakene og også for småkraftsaker med reguleringer.
Også småkrafta vil ha glede av dette
Småkraftforeninga erkjenner at delegeringen vil ha begrenset betydning for oss i og med at med at de aller fleste småkraftprosjektene kun behandles etter vannressursloven.
Det finnes likevel tilfelle der prosjektet enten inkluderer en regulering som gjør at ny kraft overstiger 500 naturhestekrefter eller at kraftverket har en produksjon som bikker 40 GWh i årsproduksjon.
I begge disse tilfellene skal søknaden behandles etter vassdragsreguleringsloven.
Det er resultatet som teller
Tiltaket vil i liten grad vil frigjøre ressurser hos NVE siden tidsbruken ved et vedtak og en innstilling kan likestilles, og at det må påregnes klagebehandling i enkelte tilfeller. Likevel vil nytten av at departementet ikke involveres langt overstige NVEs marginale merarbeid.
Vi vil derfor gi honnør til Terje Aasland for et grep som virkelig monner. I mange tilfeller bidrar han her til å få frem fornybar energi langt hurtigere enn hva tilfellet er i dag.
Så derfor blir det fristende å avslutte med en liten omskriving av REMAs slagord; Det er sluttiden på tillatelseslappen som teller.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
