Mener “NATO-penger” bør brukes på nett-beredskap
Beredskapstiltak i kraftnettet bør kunne finansieres gjennom Norges NATO-forpliktelse til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet, mener Distriktsenergi-sjef Knut Lockert.
Lockert lanserte forslaget under den årlige Nettreguleringsdagen på Gardermoen onsdag.
Han peker på at 1,5 prosent av NATO-forpliktelsen kan brukes på tiltak som ikke er militære og at nett-beredskap bør være en del av det.
– Hvis du har investeringer i kraftnett som knytter seg spesifikt til stasjoner som oppgraderes i tilknytning til en ny geopolitisk situasjon, er det mulighetsrom for å gjøre det. Og da går det over statsbudsjettet, sier Lockert til Energiteknikk.
Må klargjøre
Det var i juni Nato-landene ble enige et nytt mål om at landene skal bruke 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar og at ytterligere 1,5 prosent skal brukes på tiltak knyttet til forsvar og sikkerhet.
Lockert mener myndighetene nå må gå inn og klargjøre hva slags ikke-militære investeringer som kan finansieres gjennom “NATO-potten”.
– Vi mener at myndighetene nå må gå en runde på hva vi kan bruke av dette, sier Lockert, som i likhet med store deler av nettbransjen er kritisk til dagens finansiering av beredskap gjennom nettreguleringen.
Forventer krav
På seminaret onsdag, hvor beredskap ikke var hovedtemaet, dukket likevel finansieringen av beredskap opp i flere sammenhenger og hvordan dette kan gjennomføres uten av nettselskapene straffes i inntektsrammen.
– Vi forventer at det kommer krav fra myndighetshold om økte investeringer i kraftnettet relatert til den nye geopolitiske situasjonen. Alternativet da er at du betaler det lokalt, over høyere nettleie, påpeker Lockert.
– Hvis dette derimot kan ses på som investeringer over halvannen prosent-målet, så går det via statsbudsjettet, og det holder nettleia nede i de aktuelle områdene, sier Lockert.
Vil ha “buffer”
– Så det blir en slags beredskapsbuffer?
– Det kan bli en form for beredskapsbuffer over statsbudsjettet. Dette er investeringer som passer i statsbudsjettet, for dette handler om å ta vare på AS Norge, sier Lockert.
Distriktsenergi-forslaget er foreløpig ikke fremmet for politiske myndigheter, men Lockert sier det nå vil komme.
Han tror det bør være mulig å få gjennomslag for forslaget.
– Vi mener dette er veldig realistisk, sier han.
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.