RME må på banen, for dette koster penger

I lys av den krevende geopolitiske situasjonen har Distriktsenergi, og mange med oss, bedt om at myndighetene avklarer hvilke forventninger de har til beredskapen i en ny og mer krevende verden.  Nå har NVE svart. Vi lover å gå godt gjennom forslaget å være en konstruktiv innspiller her. Men allerede nå mener vi også RME må på banen, for dette koster penger.

Ett nøyaktig anslag på kostnadene gitt en gjennomføring av forslaget er åpenbart en ganske krevende oppgave., men NVE har forbilledlig prøvd å angi noen tall i så henseende. De snakker et sted mellom 5 og 15 milliarder.  Et stort spenn der, altså, men poenget er likevel at dette kommer til å bli kostbart. Da må det ligge en finansiering i bunn.

På RMEs bord

Bransjen og myndighetene er advart og da er det bare en respons som gjelder.  Det må handles deretter – nå.Og finansieringen er på RMEs bord.  Vi håper at vi tar feil, men det kan se ut som RME ikke mener at dette arbeidet haster.  Likevel merker vi oss at RME tilkjennegir at det kan være grunn for diskusjon og at det ikke er automatikk i at det er dagens regulering som skal håndtere utgiftene.  Her er det flere veier frem altså.

Vår klare oppfordring er at arbeidet med å se på finansieringen av tiltakene foreslått i NVEs nye regler til reparasjonsberedskap starter ganske umiddelbart.

For er det uklarheter til finansieringen, er det vår erfaring at man i landets styrerom skyver på beslutningen og at det kan ta lengre tid.  Og det er jo helt naturlig, for sånn er det på alle områder der tunge investeringsbeslutninger skal tas. Det er styrets jobb.

Må være kostnadskontroll

Enhver monopolregulering har i seg et element av kostnadskontroll.  Sånn må det også være her, selv med skjerpende sikkerhetskrav.  Eller man kan si at det er ekstra viktig her, når utgangspunktet er at det skal brukes mye penger.

Ved effektiv drift skal selskapene sikres rimelig avkastning på kapitalen over tid, men skal som sagt ikke brukes mer penger enn nødvendig.  Det ligger i monopolreguleringens natur.

Samtidig er det en avgjørende premiss at når selskapene gjør jobben sin som forventet, og ikke bruker mer penger enn nødvendig, skal selskapene også kunne høste rimelig avkastning på kapitalen – ved effektiv drift over tid.

Denne forutsetningen må også danne grunnlaget for RMEs vei videre i spørsmålet om hvordan finansieringen av de nye reparasjonsberedskapsvilkårene håndteres på best mulig måte.

Hvem må ta ansvar for oss alle?

Av utfordringer vi forventer ligger på bordet til RME, er å finne ut om kostnadene til finanseringen treffer selskapene relativt likt eller i hvilken grad det er enkelte selskaper som må ta et ekstra ansvar på vegne av oss alle.

Hvis et nettselskap for eksempel må treffe ekstra dyre tiltak for å sikre forsyningen til forsvaret, så vil dette kunne være utgifter det ikke er naturlig å be de lokale kundene betale for, men en utgift vi spleiser på alle sammen.

Og bare for å ha nevnt det;  Eksempler på Kile-kostnader etter en sabotasje, som NVE trekker fram, må legges bort først som sist. Et Kile-ansvar som følge av en sabotasje, som gir nettselskapet lavere inntektsramme og kundene eventuell erstatning, vil uansett fremstå noe merkelig.

RME har dårlig tid

Myndighetene er klare på at sannsynligheten for sabotasje er stor og at det på sikt er muligheter for krig. 

Bransjen og myndighetene er advart og da er det bare en respons som gjelder.  Det må handles deretter – nå.

Derfor har bransjen dårlig tid for å etterleve nye sikkerhetskrav når disse nå bankes gjennom som gjeldende rett, og RME har tilsvarende dårlig tid på å sikre at selskapene er i stand til å finansiere opp disse kravene.

Knut Lockert er jurist og daglig leder i Distriktsenergi, en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.

Les også:

Nye beredskapskrav kan øke nettleia med inntil 300 kroner