Utenlandskablene er verdiskapende for Norge

De nye utenlandskablene har økt verdien av den felleseide norske vannkraften betydelig, og i normalår eksporterer Norge kraft til våre naboland for mange milliarder kroner. Kablene har også bidratt til høyere og mer volatile strømpriser enn det vi har vært vant til i Norge.

Begge disse faktaene er viktige å ha i bakhodet når vi fremover diskuterer norsk energi- og kraftpolitikk.

«Kjøp lavt, selg høyt»

Denne «arbitrasjen i tid» vil forsterke seg etter hvert som våre naboland bygger ut stadig mer væravhengig kraft i form av vind- og solkraftNorge har stor lagringskapasitet i vannmagasinene, men den er ikke uendelig. Over tid må vi derfor eksportere forskjellen mellom produksjon og forbruk. Utenlandskabler gjør det mulig for Norge å utnytte våre komparative fortrinn i handel med andre land.

Norge er velsignet med magasinert vannkraft, og kan selge strøm til høye priser i perioder med knapphet i Europa, og kjøpe når våre naboland produserer billigere enn oss.

I 2025 solgte Norge kraft til Danmark, Tyskland og Sverige til rundt dobbelt så høy pris som vi kjøpte for.

Vil forsterke seg

Jeg tror denne «arbitrasjen i tid» vil forsterke seg etter hvert som våre naboland bygger ut stadig mer væravhengig kraft i form av vind- og solkraft.

De vil få et stadig større kraftoverskudd ved gunstig produksjonsvær som Norge kan importere relativt billig.

Eksportverdien av kraft fra Sør-Norge i 2025 var om lag 23 milliarder kroner, der rundt 90 prosent av verdiene kom fra eksporten til UK, Tyskland og Danmark. I tillegg kommer over 6 milliarder kroner i flaskehalsinntekter til Statnett.

Mer eksponert

Når norsk kraft selges til betalingsvillige europeere, skapes det verdier som ikke ville oppstått uten mellomlandskabler.Samtidig har den tettere koblingen mot Europa gjort norske strømpriser mer eksponert for ytre faktorer.

Nedbør og temperatur i Norge har alltid påvirket strømprisene her til lands, men også europeiske gasspriser og produksjonen av sol- og vindkraft på kontinentet har også spilt en rolle.

Dette på grunn av vår tilknytning til det europeiske kraftmarkedet – direkte (Nederland, 2008) og indirekte via Sverige og Danmark. Etter 2021 ble den europeiske påvirkningen forsterket gjennom de nye kablene til England og Tyskland.

Verdiskapende – men for hvem?

Når norsk kraft selges til betalingsvillige europeere, skapes det verdier som ikke ville oppstått uten mellomlandskabler.

Verdiene tilfaller i stor grad fellesskapet gjennom en samlet skattesats på 67 % på kraftproduksjon og flerfoldige milliarder i utbytte til kraftprodusentenes eierkommuner.

Utenlandskablene er et handelsverktøy som har økt verdien av norsk vannkraft og styrket Norges rolle i det europeiske kraftsystemet.Oslo kommune har for eksempel gjennom sitt eierskap i Hafslund fått nær 2 milliarder kroner i gjennomsnittlig årlig utbytte de siste fire årene. I tillegg kommer høyere momsgrunnlag og dermed økt moms til staten fra strømregningen.

Må oppleves rettferdig

Verdiskapingen fra kablene er abstrakt for de fleste, mens kostnaden for folk og bedrifter er konkret og lesbar på strømregningen.

Når et system endres raskt uten at rammeverket tilpasses i samme tempo, oppstår det fort en opplevelse av urettferdighet.

Ordninger som Norgespris har siden høsten 2025 bidratt til å skjerme husholdningene. Deler av industrien har langsiktige fastprisavtaler, men fortsatt gjenstår en stor gruppe norske bedrifter som er eksponert for markedsprisen på strøm.

Utenlandskablene er et handelsverktøy som har økt verdien av norsk vannkraft og styrket Norges rolle i det europeiske kraftsystemet.

Utfordringen fremover er å sikre at handelsgevinstene fordeles på en måte som både er – og oppleves som – rettferdig for alle nordmenn.

Marius Slette er produksjonsplanlegger og krafttrader i Hafslund. Han er utdannet ved Norges Handelshøgskole (NHH) og har bakgrunn fra Boliden, Rystad Energi, Clarksons – og som yrkesmilitær i Forsvaret.