KILE må styrke – ikke svekke – riktige insentiver
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
Av Petter Fyksen, REN
Spørsmålet til energiminister Terje Aasland om å redusere eller frita for KILE ved planlagte utkoblinger reiser en viktig diskusjon om insentivene i reguleringen av strømnettet.
Fra RENs ståsted mener vi imidlertid at problemstillingen bør nyanseres.
Spørsmålet er ikke først og fremst om KILE er «urettferdig» ved planlagte utkoblinger. Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning.
Utkoblinger kan i stor grad planlegges bort
Planlagte utkoblinger er – nettopp – planlagte. De gir nettselskapene mulighet til å velge metode, tidspunkt og gjennomføring.
Å redusere KILE for planlagte utkoblinger, vil redusere drivkraften til innovasjon og effektivisering.I dag finnes det arbeidsmetoder som i betydelig grad reduserer eller eliminerer behovet for avbrudd.
Den viktigste av disse er AUS (arbeid under spenning).
Ved systematisk bruk av AUS kan vedlikehold og oppgraderinger gjennomføres uten å koble ut kundene. Dette reduserer KILE-kostnader, styrker leveringskvaliteten og gir bedre samfunnsøkonomi. Det er nettopp slike løsninger reguleringen bør stimulere til.
KILE kan heller økes
Å redusere KILE for planlagte utkoblinger kan svekke dette insentivet. Dersom det blir billigere å koble ut enn å investere i kompetanse, metodeutvikling og effektiv gjennomføring, risikerer vi å gå i feil retning.
Fra RENs perspektiv kan det derfor argumenteres for at KILE ved planlagte utkoblinger heller bør økes, nettopp fordi dette er hendelser nettselskapet i stor grad kan påvirke gjennom valg av arbeidsmetode, kompetansebygging, planlegging og teknologibruk.
Mentorordning og kompetanseløft
REN har over tid arbeidet målrettet for å redusere behovet for planlagte avbrudd gjennom:
- Systematisk opplæring i AUS
- Erfaringsdeling mellom selskaper
- Vår mentorordning, hvor vi følger opp og støtter selskaper i å bygge egen kompetanse
Erfaringene viser at selskaper som investerer i metodikk og kompetanse, oppnår:
- Lavere KILE
- Færre kundeavbrudd
- Mer effektiv prosjektgjennomføring
- Styrket sikkerhetskultur
Dette viser at dagens insentivstruktur faktisk fungerer når den møtes med riktig satsing.
Beredskapshendelser noe annet
Der diskusjonen etter vår vurdering er mer relevant, er knyttet til beredskapshendelser.
Ekstremvær, tredjepartsskader og andre uforutsette hendelser kan i mange tilfeller være utenfor nettselskapets kontroll – forutsatt at nettet er forsvarlig driftet og vedlikeholdt.
Her kan det være rimelig å diskutere om reguleringen i større grad bør differensiere mellom hendelser selskapet kan påvirke gjennom planlegging og metodevalg og hendelser som ligger utenfor selskapets kontroll
Et slikt skille må imidlertid utformes med varsomhet, slik at det ikke svekker vedlikeholdsansvaret eller fører til utilsiktede effekter.
Riktige insentiver for et mer robust nett
Kraftsystemet står foran store investeringer og økt belastning. Nettet må både forsterkes og driftes smartere.
Da trenger vi regulering som belønner kompetanse og metodeutvikling, skiller tydelig mellom påvirkbare og ikke-påvirkbare hendelser og stimulerer til bruk av avbruddsfritt vedlikehold og AUS.
Å redusere KILE for planlagte utkoblinger, vil redusere drivkraften til innovasjon og effektivisering.
For REN er budskapet tydelig: Den mest bærekraftige måten å redusere KILE på er ikke å svekke insentivene – men å styrke kompetansen.
Petter Fyksen er prosjektleder i REN og har bred erfaring med AUS. Han er utdannet ved Fagskolen i Telemark og har tidligere jobbet i Nettpartner og Laje.
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Halle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
I 2026 er den reelle risikoen for nettselskapene ikke feilinvesteringer, men manglende investeringer, skriver Ronny Micalesen i Schneider Electric
Norge solgte kraft til naboland for rundt dobbelt så høy pris som vi kjøpte for i fjor. Forskjellen kan bli enda gunstigere framover, skriver produksjonsplanlegger Marius Slette i Hafslund.
