Nei takk til KILE-kostnader ved planlagte utfall
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Av Knut Lockert, Distriktsenergi
Senterpartiets Ole Herman Sveian stiller energiministere Terje Aasland (Ap) et godt og berettiget spørsmål om ikke nettselskapene burde fritas for KILE-kostnader ved planlagte utkoblinger, som Energiteknikk har skrevet om.
Vi mener Senterpartiets mann burde møtes med at “det skal vi se nærmere på” og ikke et nei fra statsråden.
Formålet med KILE-ordningen er å bidra til at nettselskapene sikrer høy leveringspålitelighet, ved at nettselskapene får en ulempe gjennom redusert inntektsramme dersom strømmen går. Et formål vi med noen unntak stiller oss bak, hva gjelder de uforutsette utfallene.
Men ved å legge KILE-kostnader også på planlagt vedlikehold straffer man tiltak som forebygger feil og tiltak som reduserer risiko for langvarige og uforutsatte avbrudd.
Insentiv til utsettelser
Her straffes selskapene økonomisk for å gjøre jobben sin, nemlig å sikre seg mot framtidige strømbrudd gjennom nødvendig vedlikeholdNår selskapene får en reduksjon i inntektsrammen for planlagt vedlikehold gir dette insentiver til å utsette nødvendig vedlikehol, og dermed økes risikoen for større utfall senere.
Vi vil derfor hevde at det er samfunnsmessig rasjonelt å akseptere korte planlagte avbrudd uten KILE-kostnader for å unngå lengre, uvarslede avbrudd.
Denne tilnærmingen uttrykte Distriktsenergi og Fornybar Norge i en felles hilsen til RME allerede i 2024 på følgende måte:
«Vi opplever at det er lite logisk at det skal betales KILE-kostnad i en situasjon der nettselskapene nettopp for å øke beredskapen og unngå avbrudd på sikt skal møte en økonomisk straff for å forbedre nettet til kundens beste. En slik sanksjon rimer jo heller ikke med et ønske om mere tilgjengelig kapasitet til markedet».
Maksimaltid og varsling
Det kan argumenteres for at det å redusere KILE for planlagte utkoblinger vil redusere drivkraften til å holde avbruddene så korte som mulig. Det var også statsrådens argument for å ikke frita nettselskapene for KILE-kostnader ved planlagte avbrudd.
Men det er faktisk mulig å hente tiltak fra tiltakskassen som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir insentiver for å jobbe raskt og smart.
Det kan være krav til maksimaltid for planlagte utkoblinger, det kan være krav til arbeid under spenning (AUS) der dette er forsvarlig, og varsling er i seg selv et godt insentiv. Med varsling opplever langt lavere ulempe enn ved uforutsette avbrudd.
Straffes for å gjøre jobben sin
Målet er det samme for nettselskapene, med eller uten en økonomisk straff for planlagte utkoblinger for å gjennomføre nødvendig vedlikehold – nemlig å sikre høy leveringspålitelighet til lavest mulig kostnad.
Her straffes selskapene økonomisk for å gjøre jobben sin, nemlig å sikre seg mot framtidige strømbrudd gjennom nødvendig vedlikehold.
Det er i seg selv en underlig tilnærming fra myndighetshold.
Ledige stillinger
Les mer:
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
De neste årene vil skille mellom dem som har orden i dokumentasjonen – og dem som må begynne å lete når tilsynet kommer, skriver Ferdinand Solberg i Onix.
Det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging, men alt kan ikke være like viktig, skriver Jonas Løvdal i Distriktsenergi.
I 2026 er den reelle risikoen for nettselskapene ikke feilinvesteringer, men manglende investeringer, skriver Ronny Micalesen i Schneider Electric
Norge solgte kraft til naboland for rundt dobbelt så høy pris som vi kjøpte for i fjor. Forskjellen kan bli enda gunstigere framover, skriver produksjonsplanlegger Marius Slette i Hafslund.
