Skal avlaste effektkjøringen i Aurland med Låvi kraftverk

Like før jul sendte Hafslund Kraft sin søknad om konsesjon for bygging av Låvi kraftverk i Aurland kommune i Vestland til NVE.

Kraftverket, som Energiteknikk tidligere har omtalt, skal få en samlet installert effekt på 610 MW.

På Produksjonsteknisk konferanse på Gardermoen onsdag i forrige uke la direktør for ny vannkraft i Hafslund Kraft, Gaute Skjelsvik, fram planer om ytterligere to nye kraftverk i Aurland, som så langt ikke var omtalt, nemlig Vestredalen pumpekraftverk (135 MW) og et nytt Aurland 2-aggregat (100 MW).

Samtidig fortalte han at selskapet hadde levert inn konsesjonssøknaden til Låvi kraftverk like før jul og at NVE har signalisert at den skal ut på høring med det første.

50 GWh

Låvi kraftverket er en effekt-utbygging, og vil kun øke den årlige kraftproduksjonen med om lag 50 GWh årlig, går det fram av konsesjonssøknaden, som Energiteknikk har sett.

Ifølge Skjelsvik ligger søknaden nå hos NVE for såkalt kvalitetssikring.

– Den sendes ut på høring denne eller neste uke ifølge signaler fra NVE, sa Skjelsvik til Energiteknikk onsdag i forrige uke.

I søknaden nevnes ikke Vestredalen og det nye Aurland 2-aggregatet, siden de fremdeles er under planlegging. Ifølge Skjelsvik er imidlertid NVE gjort kjent med planene også for disse kraftverkene.

Pakke

Han forteller at hvert av de tre prosjektene kan realiseres hver for seg.

– Vi ser på det som en pakke, men Låvi kan vi bygge på egen kjøl, så vi fortet oss å få den ferdig. Det var derfor vi sendte den først, sier han.

Parallelt med planene om de tre kraftverkene foregår det også en vilkårsrevisjon i Aurland.

To peltonaggregater

Låvi kraftverk er et opprustnings- og utvidelsesprosjekt innenfor eksisterende reguleringssystem i Aurlandsvassdraget. Kraftverket vil ha inntak i Viddalsvatn og utløp i Aurlandsfjorden, og vil utnytte det samme fallet som dagens Aurland 1 og Aurland 4 Vangen kraftverk.

Det skal bygges ny vannvei (tunnel) på ca. 11 km, kraftstasjon med to nye peltonaggregater med maksimal slukeevne på 75 m³/s.

Utløpet i fjorden vil ligge ca. 20 meter under vannflaten, nær dagens utløp fra Vangen kraftverk.

Økt kapasitet

Prosjektet innebærer ingen nye reguleringer eller overføringer, og det skal ikke etableres nye reguleringsmagasiner.

Låvi kraftverk vil ikke tilføre mer vann til systemet, men øker tappekapasiteten fra Viddalsvatn gjennom kraftverksdrift fra dagens 112,5 m³/s til 187,5 m³/s.

Hafslund AS har en eierandel i Hafslund Kraft på 56,5 prosent, mens Eidsiva Energi eier 43,5 prosent.

Raskere vannstandsendring

Hastigheten av vannstandsreduksjoner som kan oppleves i Viddalsvatn i korte perioder (få timer) vil øke fra ca. 5-6 cm/t i dagens situasjon til ca. 8-10 cm/t etter bygging av Låvi kraftverk.

Kraftverket oppgis å ha alle kjennetegn på et godt effektkraftprosjekt: Stor fallhøyde, utløp i sjø, stort inntaksmagasin og nærhet til nettilknytning.

– Hovedmønsteret vil fortsatt være at magasinet tappes ned i løpet av vinteren og fylles opp om våren og sommeren, heter det i søknaden.

Vil flytte effektkjøring

I dag varierer vannføringen i Aurlandselvi «på toppen» av kravet til minstevannføring om sommeren, fordi Aurland 1 leverer effekt og systemtjenester.

Låvi kraftverk vil gi mulighet til å flytte noe av denne effektkjøringen fra Aurland 1 til Låvi. Vannføringen i Aurlandselvi vil i så fall bli noe redusert om sommeren sammenlignet med i dag, opplyses det i søknaden.

Med flere aggregater med felles inntak, tar det teoretisk kortere tid å produsere midlere årsproduksjon. Aurland 1 har i dag en brukstid på ca. 3100 timer i året. Med Låvi vil brukstiden bli redusert til ca. 1600 timer (Låvi + Aurland 1) i et normalår. Et år har 8760 timer.

– Låvi kraftverk vil tilby økt effekt til samfunnet innenfor korte tidsintervaller (morgen og kveld), men også med mellomlang tidshorisont, eksempelvis ved langvarig høytrykk vinterstid, samtidig som miljøkonsekvensene er akseptable, heter det i søknaden.

400 millioner i administrasjon

Utbyggingskostnader er estimert til ca. 4,5 milliarder kroner. Av dette står bygg og anlegg for 2,1 milliarder mens maskin og elektromagnetisk utstyr. Administrasjon anslås å koste 400 millioner kroner.

Gitt byggestart i 2029 og rundt fire års byggetid kan kraftverket da stå ferdig i 2033.

Ikke bedre for fisken likevel

I utgangspunktet var det ifølge konsesjonssøknaden forventet at redusert tilførsel av kaldt driftsvann fra Aurland 1 om sommeren ville forbedre forholdene for fisk i Aurlandselvi.

– Fagutredningen om konsekvenser for fisk og bunndyr tyder på at dette ikke vil være tilfelle når flere faktorer vurderes samlet, heter det i søknaden.

Hafslund Kraft skriver at de vil følge en driftsstrategi som ligger nær opptil dagens driftsmønster i Aurland 1 i perioden 1. mai – medio september.

– Med en slik driftsstrategi vil Låvi kraftverk få ubetydelige konsekvenser for fisk og bunndyr, skriver selskapet.

Villrein-tiltak

De største negative konsekvensene ved prosjektet er likevel knyttet til tap av naturmangfold på land, særlig i forbindelse med etablering av permanente massedeponier på Låvi og i Vassbygdi.

– Flere verdifulle naturtyper, som gammel gråorhøgstaudeskog og hagemark, vil bli helt eller delvis dekket av deponimasser. Dette gir middels til stor negativ konsekvens for naturmangfoldet i disse områdene, opplyses det i søknaden.

Vilt og villrein vil bli negativt påvirket i anleggsfasen, men påvirkningen vurderes å være liten i driftsfasen. Om det observeres villrein på vei mot anleggsområdet, kan medføre stans i anleggsarbeidet, noe som vil være et sentralt avbøtende tiltak, skriver Hafslund Kraft.

Les også:

Hafslund la fram nye effekt- og pumpekraftplaner i Aurland

Les også:

Planlegger kraftverk på 610 MW