Sverige vil ha ny kjernekraft der det trengs mest i elsystemet

Onsdag sendte den svenske regjeringen et forslag på høring om å fjerne forbudet mot å bygge nye kjernekraftreaktorer på andre steder enn der det allerede finnes i dag. I dag har Sverige reaktorer i Ringhals, Oskarsham og Forsmark.

«Det gir mulighet til å bygge ny kjernekraft i hele landet», var den svenske regjeringens budskap på en pressekonferanse onsdag morgen.

Videre foreslår regjeringen at bestemmelsen som begrenser antallet reaktorer i drift til ti stykker, også tas bort.

– I dag er det i praksis kun to selskaper som kan bygge reaktorer, på steder der reaktorer allerede finnes, og det vil vi nå endre på. Vi vil gjøre det mulig å bygge reaktorene der de gjør mest nytte, sa Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari (Liberalerna) på pressekonferansen.

Små reaktorer

– Vi ser en utvikling i andre land der det nå også bygges små reaktorer heller enn noen få store. Det er en utvikling denne regjeringen vil at også Sverige skal være tilpasset til. Vi vil ha en lovgivning som gjør det mulig å byge ulike typer reaktorer. Det handler om å tilpasse lovgivningen til ny teknologi og en utvikling som skjer, sa Pourmokhtari.

– Et forbud mot flere enn ti reaktorer i drift henger ikke i hop med en virkelighet der man nå plutselig bygger små reaktorer som fungerer på en annen måte og har en teknisk utvikling som har beveget seg ganske kraftig framover siden åttitallet, sa hun.

– Dette gir økt fleksibilitet, og åpner for at reaktorer i tillegg til el også kommer til å kunne produsere varme og hydrogen, fortsatte Pourmokhtari.

Les også: Vil bygge nye små kjernekraftreaktorer i Sverige

Nytte for elsystemet

Høringsfristen er tre måneder, og regjeringen regner med å kunne presentere sin proposisjon for riksdagen etter sommeren, og at loven trer i kraft i mars 2024. Verken Pourmokhtari eller statsminister Ulf Kristersson (Moderaterna) kunne si når de tror nye reaktorer eventuelt vil være bygget, men  Pourmokhtari påpekte at små reaktorer vil ta mindre tid å bygge enn store.

Pourmokhtari kunne heller ikke si presist hvor hun trodde nye kjernekraftverk kunne komme.

– Men det som muliggjøres nå, er at man faktisk kan starte opp kjernekraftverk der det gjør nytte for elsystemet, og der det også finnes kraftintensiv industri. Men regjeringen har ikke noe syn på hvor det er best å byge kjernekraften. Det finnes mange steder der det finnes kraftintensiv industri som vil starte opp, og det er jo absolutt noe som kunne være et passende sted. Dette finnes både i sørlige og nordlige Sverige, påpekte hun.

Vil fremme innovasjon

Statsministeren påpekte at tenkningen rundt kjernekraft nå er annerledes enn før.

– Den gamle ideen var at vi hadde vannkraften i nord, og kjernekraften i sør, og det var jo gode grunner for de plasseringene som ble valgt. Det som nå skjer, er kombinasjonen av at vi har fordoblet samlet kraftforbruk, som vi helt enkelt ikke har kapasitet til, og at svært kraftintensive selskaper etablerer seg, for eksempel i Nord-Sverige. Teknologiutviklingen også på kjernekraftsiden gjør at det finnes enorme muligheter for å være innovativ her, men det finnes mange andre regelverk som selvfølgelig gjelder. Vi tar bare bort en selvpålagt begrensing som hindre renovasjon, sa Kristersson.

Like sikkert som før

Han understreket at det ikke er snakk om noen lemping på kravene til kjernekraftsikkerhet.

– Det var derfor denne lovgivingen var så dårlig til å begynne med. Hvorfor legge en begrensing på antall og steder når vi har så tydelig lovgivning man må følge for å avgjøre hvor man får ha kjernekraft. Dette er bare en endring av at vi ikke får ha flere enn ti reaktorer og ikke på flere steder enn i dag, understreket han.

– Dette kan forhåpentligvis åpne opp for moderne kjernekraftverk som vi ser utvikles i hele verden og som også Sverige bør ha nytte av spesielt i disse tider, når vi har en omstilling som skjer, og som krever veldig mye kraft, men også en strømkrise. Vi vil ganske enkelt at Sverige blir mer moderne enn vi er nå på dette området, sa Pourmokhtari.

De to ville ikke komme med noe syn om hvor stor prosentandel kjernekraft burde være av den svenske kraftproduksjonen.

Stor uenighet

På pressekonferansen ble statsministeren spurt om han trodde noen vil investere i ny kjernekraft når det er så stor politisk uenighet om kjernekraftspørsmålet i landet. Han ble spurt om saken heller burde utredes med en kommisjon for å skape større politisk enighet om saken mellom partiene.

Kristersson påpekte da at enighet og konsensus ikke er noe mål i seg selv om det man er enige om blir for vagt og uforpliktende. Han la vekt på mer kjernekraft er nødvendig for å kunne virkeliggjøre energiomstillingen som er nødvendig for å nå klimamålene. Han understreket at for investorene er det viktig med regulatorisk klarhet, noe han mente forslaget vil bidra til.