Fornybar Norge vil endre damsikkerhetsforskriften

Dagens damsikkerhetsforskrift trådte i kraft i 2010. Regelverket stiller krav til ansvar, planlegging, bygging, drift og beredskap for rundt 7000 dammer og vannveier i Norge, og krav til hva slags kompetanse de som planlegger, eier og bygger dammene skal ha.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører nå et forprosjekt for å undersøke om det er behov for endringer av damsikkerhetsforskriften, og har bedt norske dameiere om innspill.

I sitt innspill argumenterer Fornybar Norge for å revidere forskriften med tilhørende veiledere.

For detaljregulerende

Fornybar Norge mener forskriften i for stor grad detaljregulerer hvilke tekniske krav som stilles, og at forskriften legger opp til uforholdsmessig mange godkjenningspunkter der myndighetene går detaljert inn i hvilke løsninger som er valgt.

«Dette gjelder selv om de fagpersonene som fremmer løsningene selv er godkjente av NVE og oppfyller detaljerte kompetansekrav. At forskriften er detaljert og gir lite rom for skjønn medfører at forvaltningspraksis noen ganger oppleves som lite fleksibel», heter det i Fornybar Norges innspill.

Ønsker effektiv ressursbruk

De mener at enkelte elementer i dagens forskrift ikke nødvendigvis øker sikkerheten, og at forskriften ikke sikrer effektiv bruk av ressurser, herunder økonomiske, menneskelige og miljømessige ressurser. Spesielt gjelder dette krav knyttet til eksisterende dammer.

«Arbeidet med damsikkerhet medfører svært store investeringer. Næringen ønsker ikke innsparinger som reduserer eller svekker sikkerheten, men er opptatt av en effektiv ressursbruk som ivaretar sikkerheten, der man unngår pålegg som ikke bidrar til å øke sikkerheten».

Etterlyser dialog

Fornybar Norge mener dagens forvaltning i for liten grad legger opp til involvering av næringen, herunder også forsknings- og konsulentmiljøene, og etterlyser en bedre dialog mellom myndighetene og næringen.

«Næringen er opptatt av at veiledere ikke skal inneholde krav, men kun utdype forskriften og vise eksempler på hvordan forskriftens krav kan tilfredsstilles. Dersom like høy sikkerhet kan dokumenteres med andre løsninger, er det viktig at NVE også godkjenner disse».

Funksjonsbaserte risikovurderinger

En omlegging til mer funksjonsbaserte krav og risikovurderinger forutsetter at dameier har tilstrekkelig kompetanse til å velge løsninger som ivaretar funksjonskravene.

«Det er spesielt for større og sammensatte anlegg med anleggs- og naturgitte særegenheter vi mener det er viktig å kunne gjøre en konkret vurdering av risiko. For enklere anlegg kan en videreføring av mer detaljerte, tekniske krav være mer velegnet. Alternativt foreslår vi at NVE vurderes hvordan dispensasjonsadgangen kan anvendes i større utstrekning enn i dag, i saker hvor dispensasjon er sikkerhetsmessig forsvarlig», skriver Fornybar Norge.

Ønsker grovsortering

De mener også det bør vurderes om det er riktig å ha de samme kravene til alle dammer.

«Vår erfaring er at det er noen få anlegg som har et særlig stort skadepotensial. Det bør utredes om klassifiseringen i større grad bør anses som en grovsortering, som åpner for at det fortsatt er rom for å vurdere mer skjønnsmessig hvilke dimensjoneringskrav som skal følge for de ulike klassene, herunder krav om beredskapsmessige laster. Dagens klassifiseringssystem legger føringer på hvilke detaljkrav som skal gjennomføres, noe som ikke nødvendigvis øker sikkerheten ved enkeltanlegg med deres særegenheter. Innføringen av en mer rendyrket funksjonsbasert forskrift vil medføre at klassifiseringen kan modifiseres ut fra funksjonskravene», skriver Fornybar Norge.