Store kan pålegge små nettselskap beredskapstiltak

BKKs administrerende direktør Kristin Aadland advarte i forrige uke om at kraftbransjen ikke er rustet for krig og trakk fram Sverige som forbilde for hvordan beredskapsarbeidet bør gjøres. Hun etterlyste en mer helhetlig tilnærming på nasjonalt nivå  og at det stilles strengere krav til bransjen.

Seksjonssjef Eldri Naadland Holo i kraftberedskapsseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) svarer slik på spørsmål fra Energiteknikk om det stemmer at kraftbransjen ikke er rustet for krig.

– Vi har et regelverk i kraftberedskapsforskriften som har en opprinnelse fra like etter andre verdenskrig for nettopp å være rustet for krig. Mange av kravene var veldig tydelig forankring i den tiden, for eksempel når det gjelder krav til fysisk sikkerhet, sier Holo.

De store kan gi pålegg

I intervjuet med Energiteknikk la BKK-sjefen vekt på at de større selskapene bør ha en større rolle i beredskapsarbeidet, siden det kan være mer krevende for små selskaper.

Holo understreker at dette på mange måter er slik i dag, siden nettselskapene som har fått tildelt funksjonen som kraftforsyningene distriktssjef (KDS) av NVE, alle er større regionalnettselskaper. En KDS skal bidra til å tilrettelegge for hensiktsmessig samarbeid mellom KBO-enhetene i sitt område. Fullmakt til å fatte vedtak kan delegeres fra beredskapsmyndigheten, altså NVE, til KDS.

– Disse representantene har myndighet og ansvar i sitt distrikt for å følge opp, og til og med pålegge, at ting blir gjort, sier Holo

– Har de myndighet til å pålegge det nå?

–  De har det ikke i utgangspunktet, men de kan få det. Vi ønsker å utvikle denne rollen og gjøre den tydeligere når det er viktig at de tar ansvar, sier Holo.

Juridisk vurdering

– Vil dere gi dem den fullmakten?

– Det har ikke vært noen problemstilling i noe som har skjedd så langt, men jeg tenker at det er en del av de tingene som bør diskuteres, sier Holo.

– Bør den fullmakten eventuelt gis før det spisser seg til, eller vil dere vente litt?

– Det tror jeg ikke jeg skal svare på. Men i et arbeid med å utvikle KDS-rollen, må det også gjøres en vurdering av hva som juridisk ligger i regelverket, sier Holo.

NVE understreker at det er KDS som kan pålegge beredskapstiltak, og ikke selve nettselskapet der denne personen jobber.

Strengere krav i regionalnettet

– Er det i det hele tatt mulig for de minste nettselskapene å sikre seg godt nok mot krig, eller bør det sammenslåinger til?

– Vårt regelverk skiller ikke på om du er liten eller stor. Kravene varierer etter hvor viktige anlegg du har. Så det er strengere krav til de som har regionalnett enn til de som bare har lokalt distribusjonsnett. Med det som utgangspunkt, tenker jeg at hvordan bransjen organiserer seg, ikke er noe vi mener noe om, sier seksjonssjefen.

– Er inntektsrammereguleringen godt nok rigget for å sikre kraftbransjen i beredskap og krig? Eller er det et problem at nettselskapene blir straffet på effektivitetsmålingene, og at det gjør at de ikke kan sikre seg godt nok for krig?

– Inntektsrammereguleringen er det RME som holder i, så det er best at du spør RME om det, sier Holo.

Energiteknikk har tidligere skrevet om at både Fornybar Norge og Distriktsenergi ønsker en diskusjon om hvorvidt utgifter til beredskap bør kunne finansieres utenfor intektsrammereguleringen.

Noe må kanskje endres

Holo understreker at beredskapsforskriften har endret seg siden den først ble introdusert etter annen verdenskrig, men at den fortsatt inneholder paragrafer som hun omtaler som “veldig krigsnære”, for eksempel knyttet til mobiliseringsfritak og tjenesteplikt.

– Men det har vært fred i verden lenge, forskriften har endret seg, og vi ser nå at det kanskje er ting vi må endre på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier Holo, som likevel mener regelverket totalt sett er godt med ganske tydelige krav.

– Og ikke minst har vi en beredskapsorganisasjon i kraftforsyningen med et rigg som vi er veldig fornøyde med, sier Holo.

Strukturen for kraftberedskapen er beskrevet nederst i saken.

– BKK-sjefen trakk fram ordningen med sivilplikt i Sverige som et forbilde. Er den ordningen bedre enn det vi har i Norge?

– Jeg kjenner ikke detaljene i ordningen i Sverige. Men det vi har i kraftberedskapsforskriften, med fritak for mobilisering i både forsvar og sivilforsvar, og det at man heller har tjenesteplikt i virksomheten sin, tenker jeg dekker mye av det samme, sier Holo som understreker at mobiliseringsplikt ikke har vært høyt på agendaen på mange år.

– Vi erfarte under pandemien at disse paragrafene plutselig ble tatt i bruk igjen fordi man ble mobilisert til å gjøre en annen type tjenester som grensekontrolltjenester og så videre. Men før det brukte vi det jo ikke. Her har vi nok en jobb å gjøre i bransjen med å finne ut hvordan vi skal bruke det vi allerede har, sier Holo.

Ganske tydelige roller

– Er det behov for endringer?

– Jeg er ikke sikker på at det er behov for å endre så veldig mye i kraftberedskapsforskriften, sier Holo.

– Men du utelukker ikke justeringer?

– Jeg utelukker ikke det. Vi har hele tiden blikk på det. Vi endrer jo nå for eksempel definisjonen av kraftsensitiv informasjon, sier Holo.

– Men slik du ser det, er ikke nødvendigvis rollene utydelige i dag?

– Vi har jo en beredskapsorganisasjon med alle KBO-enhetene og en regional distriktssjef, og vi har krav til alle virksomhetene om at de skal ha noen beredskapsfunksjoner i virksomheten sin. Jeg tenker at vi har ganske tydelige roller og ansvar. Så er det alltid slik at disse rollene og ansvarene kan videreutvikles. Totalberedskapskommisjonen pekte på at KDS-rollen burde videreutvikles, sier Holo.

Må bidra selv

– Må det investeres mer i kraftsektoren for at kraftsektoren skal være godt nok rustet til krig?

– Vi er veldig opptatt av reparasjonsberedskapen. Ikke bare for å være rustet mot krig, men fordi at leveringstiden på mye materiell har økt veldig de siste årene. God reparasjonsberedskap er et av krav i kraftberedskapsforskriften som vi mener det er viktig å ta på alvor, at man vet at man har materiell og kan transportere det, sier Holo.

– Men hvordan skal man gjøre det? Det bestilles vel i utlandet?

– Det er mange av nettselskapene som er med i REN på de områdene hvor det finnes felles beredskapskapasiteter. Men alle kan ikke bare stole på de andre, man må bidra selv også, sier Holo.

Det innebærer å ta høyde for at mye utstyr produseres i utlandet.

– Tar det lang tid å få tak i nytt materiell, må man sørge for å ha i reserve det man trenger for å gjenopprette forsyningen, sier Holo.

Oversikt over utstyr

– Må man ha mer materiell enn det man har i dag?

– Det har vi ikke gjort noen vurdering av, utover det jeg sa med lange leveringstider, som kanskje gjør at man må tenke annerledes, sier Holo.

I tilsyn fra NVE sin side har blant annet sjekk av om virksomheten har oversikt over eget utstyr blitt fulgt opp i større grad den siste tiden.

– Det er ofte en god start, sier beredskapssjefen.

Godt utgangspunkt

– Er det betryggende hvordan kraftbransjen i Norge er beredt for en eventuell krig?

– Vi har et godt sektorregelverk med kraftberegnskapsforskriften, som også er relevant i den delen av krisespekteret, ikke bare for uværsituasjoner. Så har det noen paragrafer som vi trenger å bruke litt mer og se litt mer på, gjerne sammen med kraftbransjen, sier Hole.

Samtidig mener hun selve beredeskapsorganiseringen er god.

– Vi har en veldig god beredskapsorganisasjon, som også gjennom pandemien fikk trent seg godt på samhandling. Vi har i hvert fall et godt utgangspunkt for alle typer scenarioer i det vi har, og i tillegg er det veldig bra at bransjen selv er opptatt av dette, sier Holo.

– Det vi erfarte under pandemien, var at det å ha en beredskapsorganisasjon på plass var veldig viktig for å dele informasjon mellom myndigheter og KBO-enheter. Vi opplevde for eksempel at muligheten til å søke om mobiliseringsfritak fikk ny aktualitet. Først da KBO-enhetene så at de trengte folk på jobb og at de måtte sørge for at de ikke ble mobilisert, ble det aktivitet omkring det. Jeg er ikke sikker på om alle har sett ordentlig gjennom denne delen av regelverket for sin egen del, avslutter hun.

AKTØRER I KRAFTBEREDSKAPEN

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO)

Samarbeidsstrukturen for samordning og ledelse av kraftforsyningen kalles Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). KBO skal forebygge og håndtere hendelser i kraftforsyningen, for å sikre god forsyningssikkerhet på elektrisk kraft. KBO ledes av NVE og består av alle virksomheter som eier eller driver anlegg (KBO-enheter) med vesentlig betydning for driften av hele den norske kraftforsyningen.<

Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS)

KBO er inndelt i 13 distrikter (KDS-distrikt). NVE inngår en skriftlig avtale om oppgaver og plikter med hver av distriktssjefene. Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) skal sørge for godt samarbeid og samordning om sikkerhet og beredskap mellom KBO-enhetene i det aktuelle distriktet både i ordinære driftssituasjoner, under ekstraordinære hendelser og under nasjonale kriser eller krig.

Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL)

Dersom ordinære virkemidler for å håndtere ekstraordinære situasjoner ikke er tilstrekkelige, kan Energidepartementet beslutte å iverksette Kraftforsyningens sentrale ledelse (KSL). KSL består av beredskapsmyndigheten (NVE) og systemansvarlig (Statnett).  KSL kan iverksette koordinering av driften av kraftnettet og pålegge alle KBO-enheter oppgaver.

Kilde: NVE