Fjernvarmerabatt på nettleia
Fjernvarmekunder burde få en bonus tilsvarende hvor mye hver enkelt kunde avlaster strømnettet, skriver Ketil Krogstad i NBBL.
Av Ketil Krogstad, NBBL
Jeg er blitt sitert i Energiteknikk på at fjernvarmekundene bør få rabatt på nettleia. Saken kom opp i sammenheng med NBBLs forslag til maxpris for husholdninger med fjernvarme.
Kall det en rabatt eller en bonus for å avlaste strømnettet. Hovedpoenget er at det ikke er rimelig at fjernvarmekunder skal betale mer for strømmen enn andre.
Fjernvarmekunder burde heller få en bonus tilsvarende hvor mye hver enkelt kunde avlaster strømnettet. Og bonusen til fordeling er stor: Thema anslår at 1 MW har en verdi på 0,7 – 1,6 millioner kroner årlig.
Fjernvarme-husholdninger betaler mer
NBBL har påpekt at husholdningene med fjernvarme bærer store ekstrakostnader sammenlignet med tilsvarende strømkunder.
For en normal husholdning i en eldre leilighet er ekstrakostnaden rundt 30 prosent. Ca 1/3 av denne ekstrakostnaden skyldes at nettleie for strøm øker.
NBBL har tatt utgangspunkt i en strømkunde med 10.000 kWh årsforbruk, hvor 70 prosent går til oppvarming og 30 prosent til el-spesifikt. Strømkunden får ca 0,5 kr/kWh i nettleie på sitt totalforbruk.
En tilsvarende fjernvarmekunde ender med en nettleie på rundt 1 kr/kWh på sitt 3000 kWh el-spesifikke forbruk. I tillegg har fjernvarmekunden kostnader på kundesiden med varmetap og å drifte to energianlegg.
Fordeling av systemgevinstene ved fjernvarme
Fjernvarmekundene tilfører store systemgevinster. Avlasting av kraftnettet kommer alle strømkunder til gode.
I teorien skal de også komme fjernvarmekundene til del. Men slik er det ikke i praksis.
Husholdninger med fjernvarme har store ekstrakostnader. Nettleien er høyere per. kWh enn for andre strømkunder. Og prisreguleringen på fjernvarme tar ikke hensyn til ekstrakostnader på kundesiden slik energiloven fortolkes.
I tillegg er prisreguleringen på fjernvarme uklar når det gjelder hvordan nettleie skal beregnes. NVE har fryst nettleie til 2019-nivå når referanseprisen for strøm beregnes, fordi nettleien er blitt for komplisert.
Noen må dekke ekstrakostnaden
NBBL har ikke tatt stilling til hvem som bør plukke opp ekstrakostnadene for husholdningene med fjernvarme, men den må plukkes opp – enten av fjernvarmeselskapet eller nettselskapet.
Energilovens prisregulering sier at kundene ikke skal komme dårligere ut enn de hadde valgt strøm til oppvarming. Da er det naturlig å legge ekstrakostnaden til fjernvarmeprisen.
Men det er også fullt mulig å vurdere utjevning på systemnivå, og se på hvordan gevinstene som fjernvarme tilfører kraftnettet skal fordeles.
En løsning kan altså være at de gevinstene som fjernvarmekundene gir til strømkundene, tilbakeføres til fjernvarmekundene. Og det er store gevinster.
Thema har anslått at 1 MW spart effekt i nettet i Oslo/NO1 har en samfunnsøkonomisk verdi på 0,7 – 1,6 millioner kroner årlig.
Ketil Krogstad er seniorrådgiver i NBBL. Han har tidligere vært avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet, bygningssjef i Bærum kommune og seniorrådgiver i Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
