foto
(Foto: Henrik Glette/Statnett)

Det er uheldig at endringer som påvirker markedet i vesentlig grad ikke varsles tidligere og innføres uten høring, advarer selskapene.

Saken er oppdatert med kritikk fra Statkraft.

I de oppdaterte retningslinjene til systemansvaret går det fram at Statnett som systemansvarlig ved behov kan holde tilbake opptil 10 prosent av den tilgjengelige nettkapasiteten mellom budområder fra markedet og bruke den til deling av reserver.

RME har vært kritiske til dette, men Statnett innfører det likevel, uten tillatelse fra RME, og har forsvart det i Energiteknikk.

Uten høring

Nå slutter både Hafslund og Statkraft seg til kritikken av Statnett.

– Statkraft oppfatter at denne endringen delvis eller helt ble implementert den 12. februar 2025, altså før høringen er avsluttet. Det er en uheldig praksis dersom systemansvarlig gjennomfører endringer før innspill fra relevante høringer foreligger, skriver selskapet i et høringsinnspill som Energiteknikk har sett.

Hafslund er enig.

– Det er uheldig at endringer som påvirker markedet i vesentlig grad ikke varsles tidligere og innføres uten høring, skriver selskapet.

Bakgrunnen for tiltaket er at Statnett mener det tidvis er for lite tilbud av mFRR i noen norske budområder og at det gjør det krevende å sikre tilstrekkelige reserver.

Høy samfunnskostnad

Statkraft mener kapasiteten mellom budområder bør utnyttes mest mulig effektivt, herunder allokere kapasiteten til markedene hvor den har størst nytte.

– Tilbakeholdelse av kapasitet kan bryte med både nasjonalt og europeisk regelverk om kapasitetsfastsettelse og har potensielt høy samfunnsøkonomisk kostnad. Derfor er det er viktig at slik tilbakeholdelse er velbegrunnet, fortrinnsvis på bakgrunn av analyser, skriver Statkraft.

Men ut fra høringsdokumentene kan ikke selskapet se at det er gjennomført analyser som viser at dette er det mest effektive virkemidlet og det er heller ikke kartlagt eventuelle kostnader.

Uklarhet

Statkraft mener videre at det fremstår uklart hvilke regler som gjelder for bruk av kapasitet på tvers av markeder, samt regeler for å faktisk holde kapasitet utenfor markedene.

Både muligheten for reservasjon og deling av reserver kommer i tillegg til systemansvarligs økte de såkalte pålitelighetsmarginene (FRM) fra 5 prosent og opptil 14 prosent, samt et varsel om «As a temporary measure, Statnett will therefore allocate capacity on domestic corridors to safeguard operational security.»

– Dersom man setter sammen alle de nevnte elementene kan det virke som det er en betydelig reservasjon av kapasitet i tiden fremover. Uklarheten gjelder også når kapasiteten skal holdes tilbake, hvilke kriterier som ligger til grunn for tilbakeholdelse og
hva som er grensene for tilbakeholdelse, skriver Statkraft.

Vesentlige negative konsekvenser

Hafslund forstår at det er viktig å ha tilstrekkelige reserver av hensyn til systemsikkerheten, men mener forslaget «er fremmet på en lite hensiktsmessig måte og kan ha vesentlige negative konsekvenser» for energimarkedet, priser og vanndisponeringen.

–  I sin nåværende form vil det negativt påvirke vår evne til å disponere vannet effektivt siden det gir økt usikkerhet for overføringskapasiteter og priser i markedet, advarer selskapet.

Det er viktig for Hafslund med høy forutsigbarhet for overføringskapasitetene, for å kunne disponere vannet effektivt.

– Derfor bør vesentlige endringer i markedsdynamikken konsekvensutredes, beskrives og varsles i god tid før endringen inntreffer, skriver selskapet.

Savner dokumentasjon

Hafslund kan heller ikke se at systemansvarlig sier noe konkret om kriteriene for når de vil redusere overføringskapasiteten, hvordan man definerer overgangsfasen tiltaket skal brukes eller hvor langt unna man er å ha tilstrekkelig likviditet i mFRR CM i de berørte budområdene.

– Det er heller ikke beskrevet hvilke områder eller overføringer det er mest relevant å begrense. Det gir lite forutsigbarhet for aktørene, framholder selskapet.

– Stor kostnad

Hafslund er også kritisk til at Statnett som systemansvarlig skriver at de forventer at konsesjonæren «fortløpende justerer sine forpliktelser i markedet» i henhold til siste prognose, og at konsesjonæren skal opplyse systemansvarlig løpende dersom det ikke er mulig å justere markedsforpliktelsen.

– Fortløpende justering av markedsforpliktelsen vil innebære handel i intradagmarkedet eller justeringer innenfor egen portefølje. Intradagmarkedet har ofte lav likviditet og det vil innebære en stor kostnad for aktørene å kontinuerlig justere markedsforpliktelsen og resultere i en lite effektiv ressursallokering, advarer selskapet.

– Ikke rimeligste ressurser

Justering innenfor egen portefølje sikrer heller ikke at systemet tar i bruk de rimeligste ressursene, framholder Hafslund.

– I mange timer vil det være samfunnsmessig rasjonelt at ubalanser går til mFRR EAM, som er det eneste markedet med likviditet så nære hvert tidsavsnitt, skriver selskapet i sitt høringsinnspill.

Les også:

Les også: