Overgangen til automatisert balansering gikk fint
Men prisene i reservemarkedet kan svinge mer, og Statnett oppfordrer markedsaktører til å fortsette å by inn sine reserver.
Dette hadde ikke vært mulig uten tett samarbeid.
Peer Olav Østli, StatnettEtter en vellykket fase med idriftsettelsen av automatisert balansering av systemdriften, har de nordiske landene gått over i en ny fase med ordinær drift, men med forhøyet beredskap, skriver Statnett i en melding.
Tirsdag 4. mars ble automatisert balansering i Norden satt i gang, gjennom idriftsettelse av det automatiserte nordiske energiaktiveringsmarkedet for tertiærreserver (mFRR EAM).
Gjennom automatisering og et fellesnordisk marked utnyttes de billigste reservene først, aktiveringen av reserver kan skje hyppigere og systemet balanseres raskere enn hva som var tilfellet med manuell balansering.
Flere kan tilby reserveressurser inn i markedet, og prissignalene speiler kostnaden for ubalanser mer korrekt.
Mindre utfordringer
Overgangen gikk imidlertid ikke uten problemer. I løpet av natten til 5. mars oppsto det mindre problemer både hos de nordiske TSOene og med algoritmen.
– Det resulterte i kortvarige fallback-prosedyrer og en avkobling mellom Energinets systemer og algoritmen, en såkalt nasjonal fallback, skriver Energinet i en melding.
Ved nasjonal fallback har hvert enkelt land kun adgang til de nasjonale budlistene, som kan påvirke prisene. Problemene ble løst i løpet av natten.
Nordisk løsning
Om morgenen 5. mars ble så et problem i algoritmen identifisert. Problemet rammet spesielt det danske kontrollsenteret, og Energi gikk derfor i gang med å finne en løsning sammen med de danske balanseansvarlige.
– En felles nordisk løsning kom imidlertid den lokale løsningen i forkjøpet og alle nødløsninger ble stoppet til fordel for en felles nordisk, skriver Energinet.
Tett samarbeid
Konserndirektør for systemdrift i Statnett Peer Olav Østli er fornøyd.
– Jeg vil berømme den betydelige innsatsen som er lagt ned fra aktørene i markedet, hos de øvrige nordiske TSO-ene og i Statnett under- og i forkant av overgangen til automatisert balansering. Dette hadde ikke vært mulig uten tett samarbeid, sier konserndirektør for systemdrift i Statnett Peer Olav Østli.
Overordnet gikk perioden der automatisert balansering ble satt i drift uten større problemer, understreker Statnett.
Som forventet oppsto det underveis mindre utfordringer både hos Statnett, de øvrige nordiske TSO-ene og hos enkelte markedsaktører. Disse har blitt håndtert løpende, og driften har vært stabil, skriver selskapet.
Prisene kan svinge mer
Statnett forventer at det i en overgangsperiode fortsatt vil oppstå tekniske utfordringer som må håndteres. Det kan også bli et annerledes prisbilde i reservemarkedet enn man er vant med, med større prissvingninger.
Statnett oppfordrer derfor markedsaktører til å fortsette å by inn sine reserver i markedet.
Framover mener Statnett at fortsatt tett dialog i Norden, og med markedsaktørene, vil være viktig både av driftshensyn og for å identifisere behov og ønsker for videreutvikling av løsningene.
Statnett forventer videre at effektiviteten i systemdriften og balanseringen vil heves kontinuerlig i tiden som kommer i takt med utviklingen av systemet.
Ledige stillinger
Les mer:
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
ABB er tildelt en kontrakt for levering av kontroll- og apparatsystemer til Hydro Energis pumpekraftverk Illvatn.
Nordkraft får påpakning for manglende toppkontroll av høyspentlinje, dårlig merking, manglende jording og brannfarlig båt- og campingbil-lagring i Vassfossen kraftverk.
Priselastisk etterspørsel skal begrense innkjøpene av mFRR i situasjoner med svært høye priser.
Statnett og Sør-Fosen sijte oppnådde ikke enighet i dialogen om en minnelig avtale for å bygge ny 420 kV-ledning.
Elmea, Noranett og Vestall ber energiminister Terje Aasland få Statnett til å lytte om kraftbehovet i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Usikker kunde-etterspørsel, lange konsesjonsprosesser og svake insentiver til redusert ventetid er de største barrierene for raskere tilknytning av nettkunder.