Fortsatt uklarheter med Norgespris
Det er bra om Norgesprisen reduserer konfliktinivået i energidebatten, men det er mange spørsmål som fortsatt må finne en løsning, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Av Knut Lockert, Distriktsenergi
Vi har sagt det før, at vi anerkjenner den politiske utfordringen med ansvaret for en bransje med betydelig omdømmeutfordringer. Da må man gjøre noe, og Norgesprisen er definitivt å gjøre noe. Ordningen ser også ut til å være en politisk genistrek om man skal tro meningsmålingene.
Om ordningen reduserer konfliktnivået er det bra også for bransjen. Det heier vi på. Men det er mange spørsmål som fortsatt må finne en løsning, selv etter at høringsbrevet nå er sendt ut. Så er det jo også derfor det er en høring naturligvis.
Stram tidsplan
Målet fra regjeringen er at ordningen skal være oppe å gå fra 1. oktober i år. Det er en stram tidsplan som henger sammen med valget mer enn at vi er i en krise, som AS Norge på mange måter var når strømstøtteordningen kom.
Da hadde vi en strømpriskrise. Det har vi ikke nå.
Vårt utgangspunkt er derfor at vi må ta den tiden det tar for at ordningen rammes inn på beste mulige måte og ikke som et resultat av et hastverksarbeid.
En rekke uklarheter
Det er fortsatt slik vi ser det, en rekke uklarheter i forholdet mellom nettselskapene og strømsalgsselskapene og hva med finansieringen av alt arbeidet?
Det skal inngås avtaler både med nettselskapet og med et strømsalgsselskap. Det er forståelig siden nettselskapets rolle er betydelig utvidet sammenlignet med dagen strømstøtteordning.
Blant annet skal nettselskapet ikke bare redusere nettleien til kundene av Norgespris når kraftprisen er høyere enn Norgesprisen, men de skal i tillegg kreve inn penger av de samme kundene når kraftprisen er lavere enn Norgesprisen.
Kan bli bråk
Det kan bli bråk av sånt.
Hva når kunden ikke betaler nettselskapet i frustrasjon for at kraftprisen over tid har vært lav og ikke vil at nettselskapet skal ha pengene hans? For det tror han nok at det er nettselskapene som gjør, om kunden bestemmer seg for å tro dette da.
Og for all del, det kan tenkes at kunden ikke har råd til å betale nettselskapet det han skylder for Norgesprisen heller.
Da må nettselskapet kunne stenge strømmen på lik linje med å innkreve nettleie.
Ikke gjør det vanskelig
Det kan ikke være slik at om de ikke betaler det de skylder for Norgesprisen, så kan ikke nettselskapet stenge, men om de ikke betaler nettleien, så kan nettselskapet stenge.
Vi ser at i høringen legges det opp til dette ut fra dagens regler om dette. Da er det vårt budskap at disse bør endres. Ikke gjør det vanskeligere enn nødvendig.
Og hva om det blir en disputt i avtaleforholdet mellom nettselskapet og Norgespriskunden? Det kan bli kjedelige rettsaker og nettselskapene som i dag har et omdømme som i snitt er høyere enn bransjen for øvrig vil kunne se langt etter dette om det blir uklarheter rundt avtalene.
Vi tror derfor at dette avtaleverket burde vært forskrifter. Det kan også medføre utfordringer, men da kan i det minste nettselskapet peke på et regelverk bestemt av politiske myndigheter.
Nettselskapene må få betalt
Det må følge med betaling for jobben.
Strømsalgsselskapene skal selvfølgelig ha sitt gjennom påslaget på Norgesprisen. RME foreslås en tilleggsbevilling på 10 millioner for merarbeidet til ordningen, og Energiklagenemnda får en ekstra stilling til å behandle flere klagesaker.
Mens for nettselskapene ser det ut til at utgiftene skal dekkes over rammereguleringen, det vil si at man får dekket kostnadene to år etter at utgiftene er bokført i tråd det regelverket som gjelder for dette.
Det er ikke godt nok.
Her pålegges nettselskapene ett arbeid på vegne av AS Norge og da må en betale det det koster. Staten lønner mange konsulenter og her får man lønne nettselskapene tilsvarende.
Fornuftig begrensning
Det er flere ting vi liker med ordningen, som at det foreslås en volumbegrensning i tråd med vårt og flere andres innspill.
En volumbegrensning mener vi er fornuftig. Så skal vi komme tilbake til hvor den bør ligge. Det kan være med å trylle fram noen sparetiltak som ellers blir liggende i skuffen.
Og spare bør vi jo.
Bruk den tiden som trengs for å avklare viktige spørsmål fremover. Skal man rekke 1. oktober, blir det mange overtidstimer hos myndighetene, kraftbransjen og hos systemleverandørene.
Ikke oss imot eller nettselskapene imot, gitt at nødvendige avklaringer foreligger og at en ikke må jobbe gratis.
Knut Lockert er jurist og daglig leder i Distriktsenergi, en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
