Videreutvikling av vannkraften kan få ned strømpristoppene
Videreutvikling av eksisterende vannkraftanlegg kan barbere de økende pristoppene i kraftsystemet, men da må næringen ha forutsigbarhet, skriver Katrin Lervik i Fornybar Norge.
Av Katrin Lervik, Fornybar Norge
På kalde dager med veldig lav vind- og solkraftproduksjon kan strømprisene bli høye. Vi kan få ned disse pristoppene ved å videreutvikle eksisterende vannkraftanlegg.
Disse anleggene er bærebjelken i det norske energisystemet og vil være det også i fremtiden. Etter hvert som Norge og landene rundt oss får mer sol- og vindkraft, vil den norske, regulerbare vannkraften bli stadig viktigere for å balansere kraftsystemet.
For i motsetning til de andre formene for fornybar energi, kan strømproduksjonen fra vannkraftverk med magasiner økes eller reduseres i takt med strømforbruket.
Mer fleksibilitet
Det aller viktigste er at vannkraftprodusentene må få forutsigbarhet for fremtidig inntjening.
Katrin Lervik, Fornybar NorgeNorge vil trenge mer av alle formene for fornybar energi dersom vi skal nå klimamålene våre og ha nok kraft til elektrifisering og ny industri.
Solkraft, vindkraft på land, havvind og vannkraft utfyller hverandre fordi de produserer strøm til ulike tider. Til sammen sørger de for at vi alltid har strøm i stikkontakten.
Økningen i strømforbruket og utbyggingen av sol- og vindkraft gjør at vi trenger mer fleksibilitet fra eksisterende vannkraftverk med magasiner. Hvis ikke, kan det kan knapphet på strøm på kalde og vindstille dager, og da blir strømprisene høye.
Turbiner og pumpekraft
Videreutvikling av eksisterende vannkraftverk kan for eksempel gjøres ved å øke effekten gjennom å installere større turbiner.
Det kan også gjøres ved å installere pumper slik at vann som er gått gjennom turbinene kan pumpes opp igjen i magasinet når strømprisen er lav, og brukes på nytt når prisene er høyere.
I “Fornybar Norges 10 bud for mer vannkraft” beskriver vi hvordan myndighetene og politikerne kan legge til rette for at en slik videreutvikling av vannkraften skal skje. Det aller viktigste er at vannkraftprodusentene må få forutsigbarhet for fremtidig inntjening.
Unngå usikkerhet
Vi må derfor unngå å skape usikkerhet omkring fremtidig kraftutveksling med våre naboland, eller om hvorvidt Norge fortsatt skal delta i de europeiske kraftmarkedene. Utsikter til slike vesentlige endringer kan gjøre at kraftprodusentene unngår å investere i nye kraftprosjekter.
Konsesjonsprosessene må også bli mer effektive, slik at vi får redusert tiden det tar fra kraftprodusentene søker om konsesjon og frem til kraftverket er ferdig bygget eller oppgradert. Øvrige tillatelser bør i større grad også samordnes med NVEs prosesser, slik at vi får ned ledetidene.
Holde på vannet
Å kunne lagre energi vil bli mer verdifullt jo mer væravhengig energisystemet vårt blir. På dager der strømproduksjonen fra andre fornybare kilder er høy, er ofte strømprisene lave. Da bør det verdifulle vannet i magasinene ikke brukes til å produsere strøm.
På dager der det er lite sol og vind, og i perioder med lite nedbør, kan strømprisene derimot fort bli høye. Det er nettopp da vannkraftverkene med magasiner bør produsere strøm for fullt.
Det vil være bra for forbrukerne, fordi den økte vannkraftproduksjonen vil bidra til å redusere pristoppene og sørge for at vi får mer stabile strømpriser.
Katrin Lervik er bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge. Hun er sivilingeniør bygg fra NTNU, med spesialisering innen hydrologi og hydraulikk. Lervik har tidligere jobbet 18 år i Energidepartementet, med fagansvar for vannkraft, og også i Utenriksdepartementet, Multiconsult og FN.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
