Ny Fosen-sak i Brasil?
Mens Statkraft mener den omstridte utbyggingen "på en god måte", fortsetter de lokale demonstrasjonene mot den omstridte solkraftutbyggingen i Bahia i Brasil.
Energiteknikk har siden nyttår publisert en rekke saker om Statkrafts prestisjeutbygging i delstaten Bahia nordøst i Brasil, som har vakt store protester blant lokalbefolkningen.
Rettssak og demonstrasjoner
Saken dreier seg om utbygging av solparken Santa Eugênia, som ble stanset av en lokal domstol 25. november i fjor. Domstolen mente utbyggingen var et brudd på ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolks rett til å bevare og videreutvikle sin kultur og også at miljøutredningen var for dårlig.
Etter en anke til en høyere domstol, fikk Statkraft på nyåret delvis medhold og kunne fortsette utbyggingen, men saken er ikke ferdig i rettssystemet. Protestene fortsetter også på bakken i Brasil, hvor både aktivister og folk fra de tradisjonelle samfunnene, som bor i området.
Også fra brasiliansk forskerhold møter utbyggingen motbør.
– Hvis Statkraft ønsker å kunne si at de driver med fornybar energi og er bekymret for biodiversitet og klimaendringer, må de stanse arbeidet med solparken umiddelbart, var budskapet fra forsker Clarice Ferraz ved Det føderale universitetet i Rio de Janeiro i vår nyeste sak om striden.
Linjer til Fosen
Som Energiteknikk har omtalt, bestrider Statkraft at de har forholdt seg til brasilianske lover og regler og mener også at utbyggingen ikke har direkte innvirkning på samfunnene.
At domstolen viser til ILO-konvensjon 169, resonnerer ekstra her i Norge, ettersom nettopp denne konvensjonen ble tatt i bruk i Fosen-saken.
– Statkraft har tydeligvis fortsatt en stor jobb å gjøre med å sette seg inn i og sørge for at de respekterer urfolks rettigheter. Vi trodde de hadde lært etter Fosen-saken, sa Hilde Marie Gaebpie Danielsen, som er 1. vara til Stortinget fra Sør-Trøndelag, i en oppfølgersak vi skrev.
Også MDGs Une Bastholm og Oslo MET-forsker Susanne Norman er svært kritiske til Statkrafts framferd. Normann er tydelig på at konvensjonen omfatter de berørte samfunnene i Brasil, noe Statkraft mener den ikke gjør.
Isolert sett spennende
Samtidig fortsetter oppføringen av solparken i Bahia, som blir på 163 MW med tilhørende batterier.
Statkraft har allerede bygget en vindpark på 519 MW i området og ideen er at sol og vind skal spille sammen.
Prosjektet er isolert sett svært spennende og Statkrafts største i Sør-Amerika. Det er et eksempel på fornybarproduksjon som verden åpenbart har behov for.
Doble standarder?
Men samtidig er utbyggingen svært problematisk, på grunn av både rettsprosessen og den lokale motstanden. Det er heller ikke tvil om at det brasilianske systemet og det norske har forskjellige tilnærminger til denne typen problemstillinger.
– Slik jeg vurderer det, har vi håndtert prosessen på en god måte, sa Statkrafts konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal da hun for første gang kommenterte saken til Energiteknikk i forbindelse med selskapets resultatfremleggelse på nyåret.
Men det som er gangbart i Brasil, ville kanskje ikke vært det her hjemme.
Det kan ikke bety at norske selskapers standard er annerledes i utlandet enn det er i Norge.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
