Riktig grep for energimerkeordningen
Norge har gått fra et mål om å spare energi til å spare strøm. Nå tar regjeringen et viktig grep i denne retningen, skriver Øistein Fosse Mathisen i Lyse Neo.
Av Øistein Fosse Mathisen, Lyse Neo
Bruk av overskuddsvarme som fører til reduksjon av strømbehov er ønsket.Det viktigste grepet for å lykkes med målet om å spare strøm, er å øke bruken av fjernvarme til oppvarming.
Det er derfor veldig positivt at vektingsfaktoren for fjernvarme i energimerkeordningen nå er satt til 0,45. Fjernvarme blir med det likestilt med varmepumper, slik et av målene med endringen i energimerkeforskriften var.
Det ser ut til å være bred enighet om samfunnsnytten av fjernvarme, og flere og flere har innsett at det er strøm vi først og fremst nå har mål om å spare. Bruk av overskuddsvarme som fører til reduksjon av strømbehov er ønsket.
Har vært misvisende
Kostnader knyttet til å eie, drifte og vedlikeholde av en varmepumpe blir ikke synliggjort.Enkelte aktører er bekymret for hva likebehandlingen mellom fjernvarme og varmepumper vil gjøre med insentiv om energisparing, og at energimerket kan bli misvisende for forbrukerne med tanke på hva det sier om energistandarden til boligen.
Fra et kunde/forbrukerperspektiv har det etter mitt syn vært misvisende eller villedende når varmepumper har blitt fremstilt utelukkende med sine fordeler, ved at energi-innkjøpet blir lavere på grunn av varmepumpens virkningsgrad. Kostnader knyttet til å eie, drifte og vedlikeholde av en varmepumpe blir derimot ikke synliggjort.
Hva som vil bli den nøyaktige kostnadsforskjellen mellom de to energiløsningene vil kunne være ulik fra case til case. Kunder med fjernvarme vil imidlertid ha mer forutsigbare utgifter knytta til sin energiløsning.
Passive tiltak uansett først
Tiltakshierarkier for energisparing, som den tidligere mye brukte «kyotopyramiden», peker på viktigheten av å prioritere passive tiltak, som eksempelvis isolering og vindtetting. Disse reduserer behovet for energi, før man velger energiløsning.
Slike tiltak er naturligvis viktige både om man ender opp med å velge varmepumper eller fjernvarme.
Motstandere av likebehandlingen av fjernvarme og varmepumper peker på at vektingsfaktoren for fjernvarme som nå innføres, vil kunne føre til at mange bygg ikke vil prioritere robuste, passive bygningsmessige tiltak.
Dette argumentet er vel så gyldig for bygg med varmepumpe, som for bygg med fjernvarme.
Fjernvarme mer driftssikkert
Installasjon av varmepumpe vil gjøre tiltak på bygningskropp mindre attraktive eller lønnsomt. En varmepumpe vil på et tidspunkt havarere, og den kan i drift fungere mere eller mindre optimalt.
Siden en varmepumpe er en skjørere energi-installasjon enn en fjernvarmetilknytning, ville det vært urimelig at kun bygg med fjernvarme skulle “straffes” med hensynet til bygningsmessige energitiltak i sitt energimerke.
Bra med likebehandling
Så for å oppsummere
- Et bygg med fjernvarme har ikke kostnader knyttet til drift og vedlikehold slik en varmepumpe har. Det er derfor ikke urimelig av hensyn til hvilke kostnader kunden har knyttet til energiforsyning at fjernvarme og varmepumper likestilles i energimerkeforskriften.
- Motivasjonen for å gjennomføre passive energireduksjonstiltak reduseres i minst like stor grad for bygg med varmepumper som for bygg med fjernvarme, også etter endringene med ny vektingsfaktor i energimerkeordningen.
Målet med endringen i energimerkeforskriften, om å likebehandle fjernvarme og varmepumper, er det nå gjort en god jobb for å oppnå.
Det sikrer at bygg som ønsker fjernvarme, og med det bidrar til den ønskede frigjøringen av strøm, nå kan få et godt energimerke på lik linje med bygg med varmepumpe.
Øistein Fosse Mathisen er avdelingsleder for forretningsutvikling Lyse Neo. Han har tidligere blant annet vært energirådgiver og prosjektleder med spesialområder innen energieffektivisering og termisk energiproduksjon og kjøleanlegg i Niras. Mathisen er utdannet sivilingeniør innen energi og miljø fra NTNU.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
