Hafslund hevder Statnett blander rollene

Vi mener det er uryddig dersom rollen som nettselskap og rollen som systemansvarlig sammenblandes.
HafslundI februar truet Statnett med å stanse videre saksbehandling av tilknytningssaker hvis ikke kundene skrev under nye tilknytningsavtaler.

Statkraft mente dette var i strid med Statnetts tilknytningsplikt og at Statnett tvang gjennom punkter det var uenighet om uten reelt samtykke.

Statkraft skrev likevel under avtalen, selv om de var uenige, fordi de ikke ville risikere at prosjekter ble forsinket. Hafslund gjorde det samme.

7. mars ba imidlertid Hafslund Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vurdere om Statnett med sin framgangsmåte brøt tilknytningsplikten, og i tillegg om Statnett blander rollene som netteier og systemansvarlig.

Rolleblanding

Hafslund stiller i brevet til RME spørsmål ved om rollen som systemansvarlig virkelig skal gi utvidet myndighet til Statnett som netteier.

Kraftselskapet viser til punkt 18 i tilknytningsavtalen, der det heter at «dersom partene ikke kommer til enighet om endringer, kan Statnett beslutte endringer som anses nødvendig av hensynet til rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet».

– For oss fremstår denne klausulen som en utvidet fullmakt for Statnett til å endre avtalen i tråd med det de måtte anse som hensiktsmessig for det «samlede kraftsystemet». Vi mener at det er uryddig dersom rollen som nettselskap og rollen som systemansvarlig sammenblandes, skriver Hafslund i brevet, som Energiteknikk har sett.

Kraftselskapet mener en slik sammenblanding er tilfelle i Statnetts nye tilknytningsavtale.

– Etter vårt syn bør systemansvarlig utøve systemansvaret i tråd med de prinsippene som er fastsatt i fos § 4, og ikke gjennom en utvidet klausul i tilknytningsavtalene med direktekunder i transmisjonsnettet, advarer selskapet.

Må til retten

En slik utvidet klausul vil ifølge Hafslund stille direktekundene i en vanskelig situasjon dersom Statnett endrer avtalen med begrunnelse av at det anses nødvendig for «rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet».

– I den grad endringene faktisk ikke er i strid med regelverk RME forvalter eller at RME tar konkret stilling til hva som er å regne som «rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet», har ikke direktekundene andre muligheter enn å benytte det alminnelige rettsvesenet for å få kjent avtalen ugyldig, framholder Hafslund.

Det fremstår uklart for selskapet hvorfor Statnett skal ha ensidig endringsmulighet i avtalen uten å henvise til konkrete bestemmelser eller definerbare situasjoner.

– Dersom Statnetts tilknytningsavtale blir stående som formulert, hvordan skal man sikre at Statnetts eventuelle endringer av avtalen mot direktekundens vilje, faktisk er av hensyn til «rasjonell drift og utvikling av det samlede kraftsystemet», spør Hafslund.

Avviser rolleblanding

Det er ingen tvil om at nettavtalen ikke regulerer forhold underlagt systemansvaret.
StatnettRME ba Statnett kommentere saken, og nå har Statnett sendt sitt svar, der de tilbakeviser påstandene om rolleblanding. Statnett skriver at de i prosessen med å utarbeide ny nettavtale har hatt stor oppmerksomhet på å skille mellom disse to rollene.

– Statnett har underveis i prosessen foretatt en rekke endringer, der koblinger til systemansvaret er fjernet, skriver selskapet.

Blant annet i nettavtalens punkt 2 slås det fast: «Statnett er part i Nettavtalen som netteier. Nettavtalen regulerer ikke Statnett som systemansvarlig eller forhold mellom systemansvarlig og Kunden».

– Det er derfor ingen tvil om at nettavtalen ikke regulerer forhold underlagt systemansvaret. Det er således heller ikke grunnlag for å tolke Nettavtalens pkt. 18 slik at det her gis utvidede fullmakter til systemansvarlig, utover det som følger av relevant regelverk, skriver Statnett.

Kunne tatt forbehold

Når det gjelder spørsmålet om Statnett har brutt tilknytningsplikten påpeker selskapet at de gjorde sine kunder uttrykkelig oppmerksom på at de kunne signere nettavtalen med forbehold om at uenighet om vilkårene kunne bringes inn for RME.

Da ville Statnett forpliktet seg til å gjøre de endringene i avtalen som eventuelt ville følge av et vedtak fra RME.

Hafslund og andre selskaper ønsket å vente med å skrive under til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) hadde presentert en metode for å lage slike avtaler, som selskapene antar vil være klar snart.

Tilknytning forutsetter aksept

Statnett påpeker at konsesjonærene i henhold til dagens regelverk fastsetter vilkår for tilknytning i eget nett, at dette også forutsettes i metoden som RME har hatt på høring. Det er ifølge Statnett ikke noe krav om at nettselskapet må komme til enighet med kundene om alle vilkår.

Ifølge Statnett er tilknytningsplikten derfor ikke til hinder for at netteier kan kreve at kunder må akseptere lovlig fastsatte vilkår for tilknytningen.

– Det innebærer at kunder som ikke aksepterer vilkårene, heller ikke har krav på tilknytning, skriver selskapet.

Når kunden ikke vil akseptere Statnetts standard tilknytningsvilkår, kan ikke Statnett se at det er i strid med regelverket å unnlate å behandle nye tilknytningssaker for kunden.

– Det fremstår lite hensiktsmessig og rasjonelt at begge parter skal bruke betydelige ressurser på å jobbe med en tilknytningssak hvor man allerede på et tidlig tidspunkt vet at tilknytning ikke kan skje grunnet manglede aksept av de gjeldende vilkårene for tilknytning, skriver Statnett.

Samfunnsøkonomisk rasjonelt

Selskapet påpeker at tiden fra en reservasjon gis til kunden tilknyttes kan være opptil flere år.

– Statnett har erfart at kunder som har fått reservasjon under forutsetning av at nettavtale inngås ved idriftsettelse, likevel har nektet signering og aksept av våre vilkår rett før tilknytningen skal skje, skriver Statnett.

Å nekte tilknytning av et driftsklart anlegg, hvor store investeringer og inngrep allerede er gjort, er ifølge Statnett ikke fornuftig.

– Det er mer samfunnsmessig rasjonelt å avklare aksept av vilkår på et tidligere stadium i prosessen, skriver selskapet.

Avviser  brudd på tilknytningsplikten

Derfor fant Statnett det nødvendig å avvente videre behandling av tilknytningssaker til partene er enige om vilkårene for tilknytning.

– Statnett anser at dette ikke ville utgjøre noe brudd på tilknytningsplikten. En eventuell forsinkelse, som skyldes at kunden ikke aksepterer lovlig fastsatte vilkår for tilknytningen, mener Statnett ikke ville utgjort et «ugrunnet opphold», skriver Statnett.

Dersom netteier skulle være forpliktet til å behandle tilknytningssaker og tilknytte kunden til tross for at kunden ikke aksepterer vilkårene, ville nettselskapets rett til å sette vilkår for tilknytningen være uten realitet, påpeker Statnett.

– I så fall vil man komme i en situasjon hvor nettselskapet må komme til enighet om vilkår for tilknytningen med hver enkelt kunde. En slik løsning ville ikke være mulig å gjennomføre i praksis, og ville også være i strid med nettselskapenes plikt til nøytralitet og likebehandling av kundene, skriver Statnett.

RME opplyste i brevet til Statnett 17. mars at de tar sikte på å fatte vedtak i saken innen 7. juli.

Les også:

RME: Nettselskapenes tilknytningsplikt er ikke absolutt

Les også:

Statnett truet igjennom nettavtaler