Bygger digert varmebatteri ved Akerselva

Oslos nyeste stor-batteri strekker seg 14,5 meter over bakken, og to meter under, og skal inneholde 1100 kubikkmeter varmtvann.

For tiden pågår de siste arbeidene, før akkumulatortanken settes i drift i fjernvarme- og kjølesystemet i Nydalen i juli.

– Jeg hadde håpet at vi skulle få den klar litt før, men den blir klar til høsten og i god tid for neste fyringssesong, sier Kim Lande, som er daglig leder i Nydalen Energi.

Sammen med to driftsoperatører styrer, drifter og forsyner han både næringsbygg og husholdninger med varme og kjøling i den stadig voksende Oslo-bydelen.

Flater ut effekttopper

Etter fire år med planlegging, konsesjonssøknad og tildeling av Enova-støtte, startet arbeidene med tanken i august i fjor.

Poenget er først og fremst å flate ut døgnvariasjonene i varmeproduksjonen vinterstid, ved å varme opp tanken om natten, som så kan brukes når effekttoppene i fjernvarmenettet inntreffer.

– Vi bruker fortsatt litt gass, men med denne tanken kan jeg få gassforbruket ned til null. For da bruker vi akkumulatoren på travle tider isteden, forklarer Lande.

Tanken skal samspille med det varmepumpebaserte systemet, som produserer, henter og distribuerer varme og kjøling mellom næringsbygg og leilighetsbygg i bydelen.

Makseffekt på 15 MW

Samtidig er planen også å tilby systemtjenester til kraftnettet, basert på varmebatteriet.

– Den er bygd litt større enn vi trenger i utgangspunktet, sier Lande om tanken, som har makseffekt på 15 MW både ut og inn, og kan lagre opptil 60 MWh.

– Vi trenger ikke fullt så mye effekt akkurat nå, men vi har en mulighet for å få bygd en høyspent elkjel på 15 MW ved siden av. Får vi bygd den, kommer tanken til sin fulle rett, sier Lande.

Skal inn i frekvensmarkeder

Tanken er nemlig bygd med ekstra store pumper og raske ventiler med tanke på deltagelse i de nye frekvensmarkedene i kraftnettet.

– Får vi på plass denne høyspentkjelen, kan vi gå inn i balansemarkedet i alle høyfrekvensprodukter, med både opp- og nedregulering, sier Lande.

Den høyspente elkjelen vil da bli koblet med direktekommunikasjon til Statnett, som tilfeldigvishar sitt hovedkvarter i gangavstand fra den nye akkumulatortanken og er fjernvarmekunde hos Nydalen Energi.

Venter på styrevedtak

– Vi har fått inn i konsesjonen at vi kan legge høyspent elkabel ned til en lokal trafostasjon, for vi må inn på høyspentmarkedet for å bidra skikkelig. Og det har vi jo planer om å få til etter hvert, sier Lande.

– Men du vet ikke når?

– Jeg vet ikke helt når det blir, nei. Tidligst neste år, eventuelt et år seinere, sier han om saken, som styret i selskapet skal avgjøre.

Mens selve tanken koster rett under 25 millioner å få på plass, vil den planlagte høyspentkjelen koste ytterligere 15 millioner.

Elvia og Statnett om bord

Lande sier det er en viss usikkerhet om gevinsten på deltagelsen i balansemarkedene er tilstrekkelig til at investeringen lar seg regne hjem.

– Foreløpig ser det jo gunstig ut. Det som er vanskelig for oss, er å vite hvor gunstig det blir om fem år og om ti år, sier Nydalen-sjefen.

Samtidig er både Statnett og Elvia veldig interessert i at høyspetkjelen kommer på plass. Begge to “heier prosjektet fram”, ifølge Lande, ettersom begge er veldig interessert i å få mer fleksibilitet inn i NO1, som har underskudd både på kraftproduksjon og nettkapasitet.

Både plass i trafostasjonen og forhåndsgodkjennelse av prosjektet er sikret, både hos Statnett og Elvia. Prosjektet er også det første som fikk støtte fra Enovas nye program for fleksibilitet i energisystemet.

– Vi har nå også en detaljprosjekteringsavtale som vi skal signere med Elvia for å få dette til. Så vi har kommet ganske langt, men vi mangler siste investeringsbeslutning, forklarer Lande.

Fant hemmelig tunnel

Mens alt ligger klart for høyspentkjelen, var ikke alt like rett fram da akkumulatortanken skulle bygges. Uventede overraskelser i fjellet bak varmesentralen hvor tanken står, førte til flere måneders forsinkelse og en økning på rundt 2 millioner i prosjektets kostnader.

– Vi fant en hemmelig tunnel fra 1914, forklarer Lande.

– Så var det noen høyspente kabler der, en høy leirevegg og all mulig trøbbel med grunnforholdene, legger han til.

Kostbare trær

Den “hemmelige” tunnelen var ikke tegnet inn på noe kart, men det fantes informasjon i noen registre som Lande ikke hadde hatt tilgang til. Det viste seg å være en damtunnel, som skal ha vært et slags vannlager.

– Den visste vi ikke noe om. Så da man begynte å borre for å sikre det fjellet, var det plutselig bare noen bolter som forsvant inn i fjellet, sier Lande.

Men det som bidro mest til både forsinkelser og kostnadssmell, var at deler av “fjellet” viste seg å bestå av leire.

– Det var et parti hvor det plutselig var bare en høy vegg med leire. Så da måtte vi sikre denne leireveggen og alle trær måtte sikres ved å bindes opp, for bymiljøetaten ville ikke la oss sage ned noen, forklarer Lande.

Selv om kostnadene ble noe større enn forventet, kan Lande trøste seg at med at prisen på akkumulatortanken er en brøkdel av hva det ville kostet å lagre tilsvarende mengder strøm.

– Etter våre beregninger koster elbilbatterier 40 ganger mer per kWh enn et slikt varmtvannsbatteri. Så det er mye billigere både for stor effekt og energilagring ved å lagre varmt vann istedenfor å lagre strøm, avslutter han.

(Grafikkilde: fjernkontrollen.no)

Les også:

Lagrer overskuddsenergi i flis

Les også:

Risikerer økonomisk smekk for å bli utslippsfrie

Les også:

Rigger fjernvarmen for å tjene penger på å bruke strøm