Frykter for montør-beredskapen
Den nye Kraftmontasje-sjefen frykter uforutsigbare nett-prosjekter, som trekker ut i tid, kan rokke ved de private entreprenørenes beredskapsfunksjon.
– Jeg er bekymra for at det ikke er nok arbeid og oppdrag som gjør at vi klarer å bevare den kapasiteten. Det er viktig at myndighetene tar inn over seg at vi er aktører å regne med når det står på, sier Espen Remme til Energiteknikk.
Som Energiteknikk har omtalt, var Kraftmontasje tidligere i år i stand til på dagen å sende et titalls energimontører til Irland da kraftnettet der ble rammet av et voldsomt ekstremvær.
– Det er jo nettopp det som er noe av nøkkelen og særpreget med de private energimontørene og entreprenørene. At vi har evne til veldig raskt å hive oss rundt, sier Remmen, og trekker fram at det bare var timer fra forespørselen fra Irland kom, til de kunne tilby kapasitet. Det samme er tilfellet når behov oppstår innenlands.
– Eksemplet fra Irland viser hvilken rask respons som ligger i denne type entreprenørvirksomhet. Jeg vil framholde det som et godt eksempel på at vi utgjør en forskjell i den sammenhengen, sier Remme.
Går for seint
Remme overtok sjefsstolen i sunmørsbedriften Kraftmontasje for to måneder siden, men er klokkeklar på hva som er hovedutfordringen for den private energientreprenøren.
– Jeg mener helt åpenbart at det går for seint i utviklingen av prosjekter. Man bruker for lang tid fra man ser behovene til man realiserer dem. Det skaper en uforutsigbarhet for aktørene og bransjen og de private energientreprenørene, sier Remme, som retter kritikken til både nettselskapene og de regulerende myndighetene.
– Når vi ser den utfordringen som ligger både i eksisterende nett, og de nye grepene som må tas, så skulle det bære bud om at det burde jobbes raskere med det, konstaterer den tidligere regiondirektøren i NHO Møre og Romsdal.
I den rollen var han involvert i utarbeidelsen av Kraftløftet, som var en NHO- og LO-drevet gjennomgang av kraftbehovet framover. Nettopp den store jobben som må gjøres for å møte det behovet, førte til at han søkte seg mot kraftbransjen.
– Stor oppgave
– Det ble veldig tydelig for meg at det ligger det en veldig stor oppgave framover innenfor energiforsyningeen. Og vi er ganske bakpå i store deler av landet når det gjelder den, konstaterer Remme.
– Hva kunne nettselskapene gjøre annerledes, slik du ser det?
– Jeg tenker jo at det å ha mer forpliktende planer ville være et godt sted å begynne. Der de hadde lagt et løp og holdt seg til det løpet – og var forutsigbare, sier Remmen.
– Det er endringer og justeringer som gjør at det blir skapt uforutsigbarhet. Det betyr at det er veldig mye avventing som gjør det vanskelig å planlegge, rekruttere og være forutsigbar på ressurssida og på kapasitetssida vår. Det er det som er den direkte konsekvensen, sier Kraftmontasje-sjefen.
Ser på andre områder
Han legger samtidig til at han forstår at også myndigheter og nettselskaper kan ha utfordringer med kapasitet.
– Så dialog og samtaler med aktørene er nok det som er veien framover, konstaterer han.
Likevel kan sendrektighet på kraftsiden bety at Kraftmontasje kan bli nødt til å satse mer på andre områder.
– Vi avhengig av flere bein å stå på. Vi er inne på både nybygg og rehabilitering av tunneler. Vi ser også på andre forretningsområder framover, for å si det sånn, sier Remme, som samtidig frykter at dette kan slå negativt ut for beredskapsfunksjonen på kraftsiden.
Kompetanse er ferskvare
– Det er nettopp det som er nøkkelen; Det er å ha nok oppdrag og nok forutsigbarhet til at å klare å holde beredksapsfunsjonen oppe. For dette er jo kompetanse som er ferskvare, sier han, og oppfordrer myndighetene til å gi forutsigbare vilkår for private energientreprenører i tida framover.
– Det å ha jevn tilførsel av arbeid er noe av nøkkelen til å bevare og utvikle disse miljøene som da innimellom stiller opp i hasteoppdrag, sier han.
– Hvordan ser markedet ut for dere nå?
– Det er jo en liten dupp akkurat nå, der vi gjerne kunne tenkt oss at det var litt mer oppdrag. Men så ser vi at når det bikker over sommeren, så ser bedre ut. Så det går jo syklisk, slik vi er vant med. Men basert på det som har vært annonsert, hadde vi håpet at det var flere ting på gang nå, sier Remme.
– Så for å si det litt folkelig: Her må noen få ut fingeren?
– Det hadde ikke gjort noe om at det var litt større iver etter å få ut ting, ja. Det er riktig, smiler Remme.
Ledige stillinger
Les mer:
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.