
Tror Norge bør få færre prisområder
Sveriges regjering ønsker kun ett prisområde, og ber Svenska kraftnät utrede saken. Ulf Møller i Fornybar Norge tviler på om Norge trenger fem prisområder.
Den svenske regjeringen har gitt Svenska kraftnät i oppdrag å utrede en alternativ utforming av prisområdene. I dag er Sverige delt inn i fire områder.
Oppdraget er det første steget i regjeringens forberedelser til å gå over til færre prisområder, helst kun ett, kunngjorde energi- og næringsminister Ebba Busch (Kristdemokraterna) på en pressekonferanse torsdag.
Målet er å jevne ut prisforskjellene mellom landsdelene og gi et mer velfungerende marked.
– Sverige har volatile priser, iblant ekstremt volatile. I 2022 var prisene i SE4 to og en halv gang så høye som i SE1 i nord. Svenske foretak og husholdninger rammes hardt. Steg for steg endrer vi på dette, sa Busch.

Skeptisk til fem norske prisområder
Næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Fornybar Norge er positiv til svenskens gjennomgang av antall prisområder.
– Det er ikke gitt at fire er riktig antall prisområder i Sverige. Men jeg tviler på at det skal være kun ett. Man har noen store flaskehalser som det er vanskelig å gjøre noe med, sier han i et intervju med Energiteknikk.
Det samme gjelder Norge.
– Det er ingen tvil om at vi har en betydelig flaskehals mellom nord og sør som gjør at i hvert fall ikke Norge kan snakke om ett prisområde. Men det kunne også vært interessant med diskusjon i Norge om hvorvidt vi virkelig trenger fem. Det er jeg ikke overbevist om at vi trenger, sier Møller.
Motkjøp

Hvis flaskehalsene ikke er store, er det fint mulig at systemoperatøren, altså Statnett, ordner opp ved å drive motkjøp, noe de allerede gjør i mindre omfang, understreker Møller.
– Dette blir en systemkostnad som fordeles jevnt på alle kundene. Jeg vil tro kunder i NO2 vil synes det er helt greit at NO1 og NO2 blir slått sammen til ett prisområde og at kostnadene fordeles, sier han.
Han påpeker at uro rundt prisområder er en politisk belastning.
– Det er ubehagelig for politikerne når store industrikunder i NO2 reiser til Stortinget og slår i bordet, sier Møller.
Paradoksale insentiver
Selv om motkjøp kan sies å være en mer rettferdig måte å løse flaskehalsproblemer på enn med prisområder, gir det antageligvis et mindre effektivt kraftsystem fordi prissettingen blir mindre optimal, påpeker Møller.
– Så jeg tror det er helt riktig med prisområder, men antallet burde være mulig å diskutere både i Sverige og kanskje i Norge også, oppsummerer Møller.
Han peker også på at færre prisområder gir bedre likviditet i engrosmarkedet, noe kraftbørsene og krafthandlerne lenge har etterlyst .
Et annet problem som har vært nevnt med prisområdene, er at de kan gi feil insentiver til nettutbygging.
– Det er et paradoks at TSOene har større inntekter jo flere flaskehalser det er, sier Møller.
Tre alternativer
Svenska kraftnät har fått i oppdrag av den svenske regjeringen å analysere tre alternativer, det første med kun ett prisområde.
– De vil da se på om vi er modne for det og om vi har tilstrekkelig mye grunnlast for å klare det, sa Busch.
Det andre alternativet er å dele Sverige på midten, med to områder, og la skillet gå mellom dagens SE2 og SE3.
Det tredje alternativet er flere prisområder, tilsvarende det EU nylig foreslo. Men Ebba Busch sa at EU i sitt forslag ikke tok nok hensyn til at Sverige forsterker sitt kraftsystem.
– Regjeringens mange beslutninger for å styrke kraftsystemet, sammen med det faktum at EUs felles gjennomgang av elprisområdestrategien er avsluttet, innebærer at regjeringen tar det første steget mot på sikt å gå tilbake til kun ett prisområde, sa hun.
Vurderer eksport-prisområde
Svenska kraftnät skal også analysere særskilte prisområder for eksport, fortalte Busch.
Sverige har hatt fire prisområder siden 2011. Inndelingen ble gjort på bakgrunn av at EU-kommisjonen mente Svenska kraftnät brøt EU-regelverk for det indre markedet ved å begrense overføring til Danmark. Bakgrunnen for begrensningene var at Sverige i 2005 la ned to kjernekraftreaktorer i Barsebäck.
Svenska kraftnät har fått beskjed om å levere utredningen i mai 2026.











