Nytt trusselbilde kan endre nettreguleringen

Spørsmålet er hva vi gjør når situasjonen er annerledes og vi kanskje skal opp på et nytt nivå og beskytte oss for noe annet enn det vi er vant til.
Tore Langset, RMEEnergidepartementet ga rett etter grunnlovsdagen NVE i oppdrag å følge opp både Totalberedskapsmeldingen og regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.

– Bakgrunnen for Totalberedskapsmeldingen er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig, skriver departementet i oppdragsbrevet, som Energteknikk har sett. Der understreker departementet at kraftsektoren, i likhet med andre sektorer, må være “forberedt på situasjoner høyt i krisespekteret, inklusiv væpnet konflikt og i verste fall krig”.

– I tiden fremover vil det bli viktig å balansere forholdet mellom forebygging, og gjenoppretting etter eventuelle hendelser, skriver departementet.

Det nye alvoret i beredskapsarbeidet, og trolige økte kostnader for å møte nye utfordringer, gjør at direktør Tore Langset i Reguleringsmyndigheten for energi (RME) ser for seg at dagens nettregulering kan komme til å bli endret.

Mange spørsmål

– Er vi skodd for det som kan komme?

– Det vet jeg ikke. Det er det NVE har sagt at vi skal kartlegge. De må finne ut hvor vi er nå, hvor det er vi bør være og om det behov for justeringer. Det er det første man må begynne med, sier Langset til Energiteknikk

Kartleggingen innebærer også å finne ut av hva som skal beskyttes, hva det skal beskyttes mot, i så fall hvor lenge, og hvilke tiltak som er nødvendige.

– Så må man bli enige om hva som skal til for at vi skal ha en beredskap som er tilstrekkelig til å ivareta nasjonens interesser, sier RME-sjefen og peker på at krigsberedskap ikke kan være opp til hvert enkelt nettselskap alene.

Kan bli stor regning

Første beslutning man skal ta, er om det skal finansieres over statsbudsjettet eller over nettleia.
Tore Langset, RMEFør NVE er ferdig med sin kartlegging er det ikke mulig å si noe eksakt om finansiering, framholder han, og understreker at eventuelle nye løsninger for kostnadsdekningen vil avhenge av hvor stor kartleggingen viser at regningen kan bli.

–  Første beslutning man skal ta når det kommer til finansiering, er jo om det skal finansieres over statsbudsjettet eller over nettleia. Det er en politisk beslutning. Så er det også en politisk beslutning om man ønsker å sosialisere kostnadene på alle nettkunder eller om de skal tas av kunder litt ulikt av hva det enkelte selskapet har gjort, sier Langset.

Lander politikerne på at noe må gjøres med nettleia, er det RME som skal utrede hvordan.

Unnasluntring

Unnasluntring er ikke et effektiviseringstiltak, det er et pliktbrudd.
Tore Langset, RMELangset har lenge vært tydelig på at nettselskaper må finansiere sine utgifter til beredskap innenfor inntektsreguleringen, noe også reguleringen tar høyde for. Alle har en plikt til å gjøre dette, som følge av lover, forskrifter og vedtak, fastslår han.

I et innlegg på NVEs kraftberedskapskonferanse onsdag advarte han nettselskapene mot å kutte i beredskap for å framstå som mer effektive og komme gunstigere ut på inntektssiden.

– Unnasluntring er ikke et effektiviseringstiltak, det er et pliktbrudd, sa Langset og understreket at eventuelle brudd på den plikten følges opp gjennom tilsyn og “passende sanksjoner”.

Siden alle selskaper, i litt varierende grad, må ha beredskap, skal dette i utgangspunktet virke nøytralt på inntektsrammen, påpekte han.

Løsning utenfor rammen

– Spørsmålet er hva vi gjør når situasjonen er annerledes og vi kanskje skal opp på et nytt nivå og beskytte oss for noe annet enn det vi er vant til. Det er et annet spørsmål og det er en vei å gå for å se hvordan vi skal løse dette økonomisk, sa Langset videre.

I påvente av eventuelle politiske avklaringer som eventuelt kan legge til rette for endringer i reguleringen, trekker RME-sjefen fram at det allerede i dag går an å få finansiert et beredskapslager utenfor inntektsreguleringen.

Alle nettselskaper kan nemlig søke om tillegg i rammen dersom man kjøper inn materiell som koster over en halv million og som stilles til rådighet også for andre.

Lite brukt

– Men den ordningen er det nesten ingen som har brukt, sier Langset til Energiteknikk.

– Det er litt overraskende, all den tid veldig mange har snakket om akkurat dette?

– Ja, det synes jeg er veldig overraskende. Jeg tror ikke at de ønsker å dele transformatoren med noen andre, eksemplifiserer RME-sjefen,

– Så delekravet er en showstopper for mange, tror du?

– Ja, det er min beste gjetning, at det er en slags showstopper, sier han.

Kan bygge flere lagre

Samtidig finnes det allerede ett lager for slikt felles beredskapsutstyr i Norge, i regi av REN, og ett til åpner i juni, forteller Magnus Johansson, som er avdelingsleder for beredskap i REN og daglig leder i REN Transformatorberedskap.

– Har dere planer om flere slike lagre?

– Vi har ingen konkrete planer, men hvis bransjen vil det, kan vi uten problemer bygge to til innen fem år, ett i nord og ett i sør, for å styrke beredskapen, sier Magnus Johansson i REN til Energiteknikk.

– Hvorfor har ikke flere nettselskap benyttet seg av denne deleordningen utenfor inntektsrammen, som Langset peker på?

– Det kan jo tenkes at de mener de allerede har god nok beredskap, og redundans i anleggene, resonnerer Johansson,

– Så kan det jo tenkes at vi har vært for dårlige til å informere om hva vi gjør og at vi ikke treffer de riktige beslutningstakerne, legger han til.

Les også:

Vil lande beredskaps-gjennomgang før jul

Les også:

Går seg vill i krav om cybersikkerhet

Les også:

Avbruddskostnaden økte i fjor