Statnett deler ut flaskehals-milliard
Økte flaskehalsinntekter gir halvert forbrukstariff for 2026, mens ny tariffmodell utsettes til 2027.
Halveringen av forbrukstariffen fra 270 til 135 kr/kW vil bety en overføring til strømkundene på rundt en milliard kroner og tre kraft 1. juli, skriver Statnett i en melding.
Konserndirektør i Statnett Gunnar G. Løvås sier den ekstra milliarden skyldes at flaskehalsinntektene, som oppstår ved utveksling av kraft, er svært vanskelig å forutse, men skal komme kundene til gode. Selve tariffen Statnett setter, skal sammen med disse inntektene dekke Statnetts samlede kostnader til investeringer, drift og vedlikehold av transmisjonsnettet i en ramme satt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
– Statnetts merinntekt er i praksis kundenes penger. En halvering av forbrukstariffen gjør at vi kan styre merinntekten mot null raskere. Flaskehalsinntekter bidrar til at vi kan holde tariffen for forbruk nede, og på et lavere nivå enn i årene før energikrisen traff Europa i 2022, sier Løvås.
Etter mye kritikk utsetter også Statnett innføringen av en ny modell for fastsettelse av Statnetts tariffer, som har vært på høring.
Statnetts utgangspunkt har vært at dagens trafikk ikke oppnår formålet om å bidra til riktige investeringer til lavest mulig kostnad. Både innspillene i høringen og en ny forventning om økte flaskehalsinntekter gjør at Statnett nå skyver på innføringen av ny tariff og at et vedtak kommer først over nyttår, med sikte på innføring i 2027.
– Det er behov for å gjøre endringer i tariffmodellen. Gjennom høsten skal vi gjøre et grundig arbeid med å videreutvikle forslaget til ny modell for tariffene. Dette inkluderer en bred dialog med industrien, kraftselskaper, nettselskaper og kundeorganisasjoner. Målet er å få på plass en tariff som gir tydelige signaler om at kapasitet koster, og vil gi en riktigere utvikling av nettet fremover, avslutter Løvås.
Ledige stillinger
Les mer:
NVE ber Statnett vurdere flere nye trasévalg for den planlagte 420 kV-oppgraderingen mellom transformatorstasjonene i Porsgrunn, Bamble og Tønsberg.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
