– Dersom Finansdepartementet var i tvil om hva svensk nivå betyr, burde de tatt en telefon til meg eller andre i bransjen, sier Oda Therese Gipling, daglig leder i Norsk Fjernvarme. (Foto: Norsk Fjernvarme)

– Dette er ikke første gang vi ser Finansdepartementet lage sine egne definisjoner for å slippe billig unna, sier Oda Gipling i Norsk Fjernvarme om kuttene i avfallsforbrenningsavgiften.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er i revidert nasjonalbudsjett blitt enige om å «redusere avfallsforbrenningsavgiften til svensk nivå (830 kroner per tonn) fra 1.august». Til dette har de satt av 15 millioner kroner.

Norsk Fjernvarme, avfallsbransjens organisasjon Sirk Norge og Fremskrittspartiet mener tallet er altfor lavt, og at det over et år kan trenges 200-300 millioner kroner for å sikre likt avgiftsnivå i Norge som i Sverige.

Da Energiteknikk spurte Senterpartiet om saken, viste de til at de hadde fått tallet fra Finansdepartementet. Energiteknikk har spurt Finansdepartementet om man når man snakker om «svensk nivå» ikke også bør ta høyde for svenske frikvoter og forskjellen på den norske og svenske standardfaktoren for CO2-teregning.

Ønsker «like» insentiver

Her er svaret vi fikk fra Finansdepartementet:

«Det er lagt til grunn at satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning skal reduseres fra 908 kroner per tonn CO2 til 830 kroner per tonn CO2 fra 1. august. Ettersom avgiften innbetales etterskuddsvis hver måned, vil forslaget ha en bokført virkning i fire måneder i 2025.

Departementet anslår, med utgangspunkt i dette, et bokført provenytap på 15 mill. kroner i 2025.

Departementet er opptatt av at norske og svenske anlegg skal ha like insentiver til å kutte utslipp. Insentivene bestemmes av den marginale karbonprisen. Gratiskvoter påvirker den gjennomsnittlige karbonprisen, men ikke den marginale.

Siden kvotene er omsettelige, har aktørene mulighet til å selge kvotene til markedspris dersom de unngår utslippene. Dermed er den marginale besparelsen ved å unngå et utslipp lik kvoteprisen og ikke den gjennomsnittlige karbonprisen. En lik marginal karbonpris i Norge og Sverige oppnås med en avgiftssats på om lag 830 kroner per tonn CO2.

Departementet mener heller ikke at det er riktig å ta hensyn til forskjeller i utslippsfaktor i Norge og Sverige i fastsettelsen av avgiftsnivå da disse kan skyldes forskjeller i sammensetningen av avfall eller valg av metode for å beregne utslipp fra avfallsforbrenning fastsatt av Miljødirektoratet.

Departementet har ikke grunnlag for å si at den norske faktoren er for høy eller at den svenske er for lav.»

– Mangelfull oppfølging

Direktør for samfunnskontakt i Sirk Norge, Kåre Fostervold, er ikke overbevist av Finansdepartementets regnestykke.

– Jeg registrer Finansdepartementets begrunnelse, men jeg mener likevel departementets oppfølging av forslagstillernes intensjon i revidert statsbudsjett er mangelfull. Beregningen om at det koster 15 millioner kroner å komme ned på svensk nivå, kommer fra Finansdepartementet, og jeg mener beregningen er feil da den ikke tar hensyn til forskjellen på standardfaktoren for CO2 på avfallsforbrenning, sier Fostervold til Energiteknikk.

Ikke hele kostnadsbildet

Da regjeringen i statsbudsjettet for 2025 endret den norske standardfaktoren for CO2 fra avfallsforbrenning fra 0,5498 til 0,592, ble det beregnet en provenyeffekt på 50 millioner kroner, påpeker Fostervold.

– Når standardfaktoren for CO2 fra avfallsforbrenning i Sverige er nærmere 0,45 for samme type avfall, sier det seg jo selv at man med den foreslåtte avgiftsendringen ikke kommer ned på svensk nivå, som jo er intensjonen til stortingspolitikerne, sier Fostervold.

Når intensjonen til politikerne er å unngå konkurransevridning og likestille klimakostnadene for forbrenning av avfall i Sverige og Norge, må man ifølge Fostervold ta hensyn til hele kostnadsbildet.

– Det blir ikke gjort med dette vedtaket, fastslår han.

Takker Sp og SV

Da Energiteknikk spør daglig leder i Norsk Fjernvarme, Oda Therese Gipling, om hva hun synes om Finansdepartementets tall, vil hun aller først poengtere hvor viktig hun mener det er at flertallet på Stortinget ønsker å få satt ned avfallsforbrenningsavgiften til svensk nivå.

– Det betyr om lag en halvering av avgiften for å gi like konkurransevilkår mellom Norge og Sverige. Like konkurransevilkår betyr at vi unngår tonnevis av avfallseksport hver dag. Det betyr også at vi beholder lokal energi. Takk til Sp og SV som jeg vet har prøvd å få dette riktig i forhandlingene. Og takk til FrP som først fremmet forslag om å halvere avgiften til reelt svensk nivå tidligere i juni, sier hun til Energiteknikk.

– Skrivebordsøvelse

Finansdepartementets regnestykker er hun derimot lite imponert over.

– Dersom Finansdepartementet var i tvil om hva svensk nivå betyr, burde de tatt en telefon til meg eller andre i bransjen. Dette er likevel ikke første gang vi ser Finansdepartementet lage sine egne definisjoner for å slippe billig unna denne saken, sier Gipling, og viser til at Stortinget tidligere har gitt marsjordre til departementet om å utrede avgiften.

– Det gjorde Finansdepartementet helt uten å involvere bransjen. Denne gangen har de gjort den samme skrivebordøvelsen helt uten å ta en telefon til de som er berørt. Det er dårlig politisk håndverk, sier hun.

– Resultatet er nå at forbrenningsanlegg legger ned. Siste eksempel på det er i Hallingdal. Dette kunne vært unngått, sier Gipling.

Ber om politisk styring

Hun mener det må Finansdepartementet må politisk styres for at konkurransevilkårene til forbrenningsanleggene blir riktige.

– Vi kan ikke kjøre femti lastebiler med eget avfall ut av landet hver dag. Det må det nå bli en stopper for og jeg håper Senterpartiet fortsetter sitt arbeid med å få løst denne klimaverstingen av  en avgift, sier Gipling.

Les også:

Les også:

Loading..