
Legger planlagt regionalnettlinje på vent
Isteden vil Arva bygge en enklere distribusjonsnettlinje fra Straumsnes trafostasjon, som vil dekke det faktiske behovet på Nord-Senja.
– I dag forsynes hele dette området fra én trafostasjon. Så det vi gjør nå, er å etablere forbindelse til en annen trafostasjon. Dermed får vi forsyning fra to veier og kapasiteten øker, sier Trond Are Bjørvold, som er avdelingsleder for nettutvikling i Arva, til Energiteknikk.
Kanskje var det sånn en stund at det ble oppfatta som opportunt å blåse opp megawatt-tallene mest mulig.
Trond Are Bjørvold, ArvaDet var i fjor høst at Arva fikk konsesjon for å bygge en ny transformatorstasjon i Stønesbotn og en ny 132 kV kraftledning på Senja i Troms. Men etter å ha kunngjort gladmeldingen til alle som høylydt hadde meldt inn behov, ble det stille.
Etter en måned så administrerende direktør Eirin Kjølstad seg nødt til å sende ut en pressemelding for å etterspørre de manglende kundene. Senere ble også selve utbyggingen påklaget til Energidepartementet av en gruppe grunneiere, som betyr at konsesjonen ennå ikke er rettskraftig.
Var i utgangspunktet fullt
En av grunnene til den manglende responsen fra kundene, er prosjektet Smart Senja, som ved hjelp av batterier har bidratt til bedre kapasiteten lokalt.
– I tillegg bruker vi de lokale kraftverkene mer aktivt i spenningsregulering. Det alene har gjort at vi kan få en del ny kapasitet i området, i et nett som i utgangspunktet var fullt, forteller Bjørvold.

Summen av alt dette gjør at Arva nå legger hele den planlagte regionalnett-utbyggingen til side og isteden satser på en enklere distribusjonsnettløsning, ved å hente ledig kapasitet fra Straumsnes transformatorstasjon.
– Det gjør at vi kan tilføre mer last i området på Nord-Senja og få nok kapasitet til å kunne imøtekomme de forespørslene som i dag ligger i kø, men som ikke er så store at det forsvarer bygging av et stort regionalnett, sier Bjørvold, som samtidig understreker at konsesjonen de nå har lagt bort kan bli hentet fram igjen.
– Den kan jo bli bygd en gang i fremtiden, når forbruksutviklingen forsvarer det, sier han.
Utbyggingen vil doble kapasiteten i området med 5 MW, hvorav 3 MW allerede er forespurt til fiskeindustri og hotell.
Raskere og billigere
Det ganske risikabelt å gjøre kjempestore investeringer som det kanskje ikke er behov for.
Trond Are Bjørvold, ArvaNettutviklingssjefen påpeker at 22 kV-utbyggingen de nå går ut i markedet for å hente inn tilbud på, er langt billigere og kan realiseres mye raskere enn den opprinnelige planen. Dette til tross for at den blant annet inneholder en sjøkabelstrekning.
– Vi vet at det er lang leveringstid på materiell til regionalnett. Realiseringstiden på en distribusjonsnettløsning er mye raskere, så den håper vi å kunne ha i drift i løpet av neste år, slik at det vil være en mulighet for å støtte opp under samfunnsutviklinga som er der, sier Bjørvold.
Han påpeker at utbyggingen ikke vil være bortkastet selv om det skulle komme mer regionalnett senere.
– For den vil i så fall bidrar til bedre redundans?
– Ja. De passer veldig godt sammen, konstaterer han.
Taktskifte
Erfaringen fra Nord-Senja illustrerer en ny virkelighet i nettutviklingen i Norge, mener Bjørvold, med langt større usikkerhet knyttet til takten på det grønne skiftet.
Vi tror vel at et prissignal er oppdragende for at samfunnet blir ansvarliggjort for hvor mye effekt man trenger og hvor man trenger det.
Trond Are Bjørvold, Arva– Vi er ikke i tvil om at samfunnet skal omstilles, men hvor hurtig det går og hvor de store lastene kommer, og når de er klare, det er det veldig stor usikkerhet i, sier Bjørdal om Arvas erfaringer.
– I en sånn situasjon er det ganske risikabelt å gjøre kjempestore investeringer som det kanskje ikke er behov for, sier han og peker på at endringen i planene for Nord-Senja er en måte å håndtere den risikoen på.
– Vi ble overrasket over at behovet og tempoet ikke var der da vi var klare til å gå i gang med konkurransen. Det er for så vidt ikke den eneste plassen vi har opplevd det, påpeker han, og sier Arva nå i større grad enn tidligere anerkjenner usikkerheten knyttet til tempo og behov.
Blåser opp MW-tall
– Mange er optimistiske, og kanskje var det sånn en stund at det ble oppfatta som opportunt å blåse opp megawatt-tallene mest mulig. Så viser det seg at det ikke er gjort over natta å realisere en ny fiskefabrikk eller få til storstilt landstrøm og lading på større fiskebåter. Det tar tid, legger han til.
Dermed ligger Arva nå tettere på kundene og har skaffet seg bedre oversikt over alle kundene som driver nettutviklingen.
– Det er kanskje den nye hverdagen for nettselskapene?
– De nye forskriftene for modenhetsvurderinger vil også hjelpe på for å få en bedre forståelse av behovet og hvor fort det kommer, sier Bjørvold.
– Bør det koste å melde inn behov?
– Vi tror vel at et prissignal er oppdragende for at samfunnet blir ansvarliggjort for hvor mye effekt man trenger og hvor man trenger det. Så skal ikke jeg ta stilling til akkurat hvordan lovverket skal reguleres, men med alt som er gratis, er det sjanse for at det blir sløst med, påpeker han.
Krevende å gå i takt
Samtidig innrømmer Bjørvold at det er krevende å få samfunnsutviklingen og nettutviklingen til å gå i takt.
– Men det er litt av nøkkelen, og det er i hvert fall veldig fornuftig tenker vi, å få kostnadene og forbruket til å gå sammen, sier han, og påpeker at utnyttelse at kapasiteten man allerede har er en viktig strategi for å unngå feilinvesteringer i masse infrastruktur.
– Hvis man bygger et kjempestort tiltak for tidlig, kan man risikere at tiltaket er både for lite og for stort. Det er vesentlig risiko for at det blir feil, legger han til.
Han er derimot rimelig sikker på at den nye distribusjonsnettforbindelsen treffer riktig, og er klar for å komme i gang.
– Den er på 22 kV, og det har vi områdekonsesjon for, konstaterer han.














