Norgespris før ny fjernvarmepris
Regjeringens forslag til ny prisregulering for fjernvarme lar vente på seg. Kanskje er behovet borte med Norgespris?
I januar i år stilte Rødts Sofie Marhaug et skriftlig spørsmål til energiminister Terje Aasland om når hans departement ville legge fram en sak for Stortinget om ny prisregulering for fjernvarmen.
Men det ville ikke Aasland svare på.
Eventuelle endringer i prisreguleringen skal skje på en måte som ivaretar husholdninger som benytter fjernvarme til oppvarming.
EnergidepartementetPå det tidspunktet hadde NVEs forslag til ny prisregulering vært på høring siden sommeren og bunken med 40 til dels sprikende høringsinnspill lå på energiministerens bord.
Der ligger de tydeligvis fortsatt. Eller det vil si, de er sendt tilbake til en fjernvarmeavdeling i NVE som for tiden har hendene fulle av Norgespris.
Norgespris prioriteres
Etter det Energiteknikk forstår, prioriterer ikke NVE arbeidet med ny prisregulering før Norgespris for strøm og fjernvarme er lansert i oktober.
På direkte spørsmål om saken, svarer Energidepartementet at regjeringen fortsatt vurderer saken, men trekker også fram hele grunnlaget for arbeidet.
– Eventuelle endringer i prisreguleringen skal skje på en måte som ivaretar husholdninger som benytter fjernvarme til oppvarming, skriver departementet til Energiteknikk, før det gjentar setningen som også Marhaug fikk servert i januar:
– Dersom det blir aktuelt med lov- eller forskriftsendringer, vil disse bli sendt på høring på vanlig måte, heter det i svaret vi fikk.
Løser problemet
Ordet dersom er vesentlig her. For innføring av Norgespris vil jo nettopp ivareta husholdninger som benytter fjernvarme til oppvarming og dermed løse utfordringen som gjorde at arbeidet med ny prisregulering i det hele tatt ble satt i gang.
Det er uansett sannsynlig at innføringen av Norgespris for fjernvarme dermed vil få følger for hvordan prisreguleringen blir seende ut.
Spørsmålet er om den bidrar til å skrote hele endringen.
Staten betaler
Da Aasland svarte Marhaug i januar, var hans departement i hemmelighet allerede i gang med å forberede lanseringen av Norgespris, som skjedde med brask og bram i slutten av januar.
I regjeringens Norgespris-ordning skal Staten dekke det eventuelle mellomlegget mellom Norgespris til husholdningen og faktisk fjernvarmepris.
Sammen med Norgespris-innføringen skal også strømstøtteordningen endres, slik at Staten heretter også skal ta regningen for den.
Dette er en enorm lettelse for fjernvarmeselskapene, som til nå selv har måttet dekke «strømstøtten» til sine husholdningskunder.
Fjerner svingningene
Det blir interessant å se hva disse to store endringene for fjernvarmeselskapene og deres husholdningskunder har å si for selve prisreguleringen av fjernvarmen.
Energilovens paragraf 5.5, første ledd |
| Vederlag for fjernvarme kan beregnes i form av tilknytningsavgift, fast årlig avgift og pris for bruk av varme. Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. |
Dagens prisregulering sier, enkelt forklart, at fjernvarmeprisen ikke skal overstige strømprisen i forsyningsområdet den blir levert i. I tider med lave strømpriser har dette vært utfordrende for selskapene, mens de har kunnet «cashe inn» når prisene er høye.
Prismodellen som har vært på høring, tar isteden utgangspunkt i konkurransen med alternative løsninger for å forsyne bygg med vannbåren varme, i praksis enkeltstående varmepumper.
Modellen hever bunnivået og glatter ut toppnivået i forhold til den løpende strømprisen.
Da den ble lagt fram, argumenterte NVE-sjef Kjetil Lund for at den nye modellen skulle erstatte strømstøtteordningen for fjernvarme helt, som jo fjernvarmeselskapene selv måtte dekke kostnadene ved. Men dette poenget er nå borte.
Med inkludering av fjernvarmen i ordningen for Norgespris, forsvinner også koblingen til en volatil markedspris på strøm i langt større grad enn den foreslåtte modellen for husholdningene som ønsker det. Samtidig vil altså fjernvarmeselskapene få dekket mellomlegget opp til faktisk markedspris.
Hva er markedsprisen?
For fjernvarmekunder som velger Norgespris, som trolig mange vil gjøre, vil dermed den foreslåtte prisreguleringen i praksis bare sette nivået for hvor mye Staten må dekke av mellomlegg opp til markedspris.
Den foreslåtte reguleringen vil samtidig bidra til å ta ned inntektene for fjernvarmeselskapene, men for husholdningskundene blir det ingen forskjell.
Spørsmålet er om man trenger en lovendring for å sette en markedspris som først og fremst vil sørge for dårligere lønnsomhet i en næring som aktivt bidrar til å avlaste et presset kraftnett.
Avtalefrihet er nøkkelen
Det springende punktet er fjernvarmens næringskunder, som ikke er omfattet av noen støtteordninger. Men dette er til gjengjeld profesjonelle aktører, som fjernvarmen gjerne selv ønsker å tilby fastprisavtaler.
Problemet til nå har vært at NVEs tolkning av prisreguleringen har satt en stopper for slike avtaler, all den tid en fastpris jo i perioder kan være dyrere enn den gjeldene markedsprisen for strøm der kundens bygning er plassert.
NVE har allerede foreslått å ta inn avtalefrihet som den del av en ny prisregulering, altså at inngåtte avtaler om fastpris ikke er i strid med prisreguleringen.
Gitt innføringen av Norgespris for husholdningene er kanskje denne endringen den eneste som trengs.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
