Statkraft advarer om milliardkostnader etter dam-vedtak
NVEs krav om forsterking av Osbudammen kan koste 350 millioner med usikker beredskapsmessig gevinst, advarer Statkraft, og varsler kostnader på 2,5 milliarder ved seks andre dammer.
Oppdatert med kommentar fra NVE
I juli vedtok NVE at Osbudammen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal ikke oppfyller Damsikkerhetsforskriftens krav til beredskapsmessig sikring og derfor må oppgraderes.
Det er Statkraft uenig i. Selskapet har nå klaget på to detaljkrav de mener NVE ikke har grunnlag for å pålegge dem, går det fram i et klagebrev til Energidepartementet som Energiteknikk har sett.
Statkraft skriver i klagen at de har gjennomført en overslagsberegning som indikerer at de direkte økonomiske konsekvensene for selskapet av å oppfylle de to kravene vil være i størrelsesorden 350 millioner kroner.
For smal og lav
Det første av de omstridte kravene står i Damsikkerhetsforskriftens § 5-10 bokstav (g), der det slås fast at for dammer i konsekvensklasse 4 skal bredden av dammens topp være minst 6,5 meter. Osbudammen har en kronebredde på kun 6,0 meter.
Det andre kravet er i bokstav (i) i samme paragraf, hvor det slås fast at for alle fyllingsdammer i konsekvensklasse 4 skal toppen av dammen ligge minimum 6 meter over høyeste regulerte vannstand (HRV). For Osbudammen er damkronen plassert kun 4,2 meter over HRV.
En slik praksis og holdning kan ha vidtrekkende og negative konsekvenser for både bransjen og samfunnet.Statkraft
Ingen typisk steinfyllingsdam
Osbudammen, som altså er i den høyeste konsekvensklassen, 4, er 32 meter høy og omtrent 900 meter lang. Det sentrale argumentet i Statkrafts klage er at dammen ikke kan klassifiseres som en typisk steinfyllingsdam, slik NVE legger til grunn i sitt vedtak. Dammen består nemlig av en kraftig, 35 cm tykk, dobbeltarmert betongplate på oppstrøms side, etablert på en to meter tykk steinmurkonstruksjon som strekker seg hele veien opp til damkronen.
En betydelig del av dammens krone og oppstrøms skråning består av armert betong og en kompakt steinkonstruksjon, i tillegg til robuste steinblokker i overflatesikring.
–Denne damtypen, med oppstrøms damplate i betong, har en høyere konstruktiv sikkerhet enn en standard fyllingsdamskonstruksjon som reguleres av de sjablongmessige kravene i § 5-10, skriver Statkraft i brevet, som er datert 5. september.
Ifølge selskapet er det derfor nødvendig med en egen, anleggstilpasset vurdering av nødvendige sikringstiltak mot beredskapsmessige laster.
2,5 milliarder kroner
Statkraft har over 500 dammer, hvorav om lag halvparten er fyllingsdammer. Utfordringen for Osbudammen vil ifølge selskapet også gjelde en betydelig del av selskapets dammer.
For dammer som er sikkerhetsvurdert de siste årene, oppfyller ifølge Statkraft følgende seks fyllingsdammer ikke de nevnte detaljkravene: Reinsvatn, Osbudammen, Førsvatn, Venemodammen, Bordalen og Bitdalen.
For disse dammene er anleggsspesifikke sikkerhetsnivåer for beredskapsmessige laster ifølge Statkraft ikke vurdert av den relevante fagressursen, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
– Effekten av å oppfylle kravene i DSF § 5-10 bokstav (g) og (i) for disse dammene er dermed udokumentert når det gjelder reell forbedring av sikkerhetsnivået. Våre foreløpige beregninger viser at kostnadene ved rehabilitering av disse dammene vil overstige 2,5 milliarder NOK for Statkraft alene, skriver selskapet i sin klage.
Statkraft mener det bør gjennomføres en grundig samfunnsøkonomisk kost-nytte-vurdering av tiltakene i samarbeid mellom alle relevante aktører.
Godkjent i 2004
Osbumagasinet, med et totalt regulert volum på ca. 150 millioner kubikkmeter, ligger om lag 20 kilometer sør for Sunndalsøra. Magasinets høyeste regulerte vannstand er 848,8 moh. Vannet brukes i Osbu kraftverk, som har en årlig produksjon på over 100 GWh.
Osbudammen ble bygget i perioden 1955–1959, og har senere vært rehabilitert flere ganger, sist i 2004. Dammen er klassifisert i bruddkonsekvensklasse 4, som er den høyeste konsekvensklassen. I perioden 2002-2004 fikk dammen hevet damkronenivå og et nytt og ifølge Statkraft omfattende og robust kronevern for å sikre dammen mot beredskapsmessige laster.
Både dimensjoneringen av damkronen og løsningen ble ifølge Statkraft vurdert av NVE og godkjent i 2004.
– Vi ønsker å understreke at dette betyr at Osbudammen ble vurdert og godkjent etter de samme tekniske kravene som i dag ligger til grunn i forskriften. At NVE nå, med henvisning til samme krav, hevder at dammen ikke oppfyller dagens regelverk, fremstår som urimelig, skriver Statkraft.
Skaper uforutsigbarhet
Selskapet hevder at NVEs vedtak angående Osbudammen er et eksempel på hvordan endret forvaltningspraksis i NVE skaper uforutsigbarhet.
– En slik praksis og holdning kan ha vidtrekkende og negative konsekvenser for både bransjen og samfunnet. Dette særlig når det gjelder anlegg som nylig er rehabilitert med robuste tekniske løsninger, skriver Statkraft.
Statkraft understreker at de ikke hevder at Osbudammen har tilstrekkelig sikkerhet mot alle relevante beredskapsmessige laster. De mener bare at detaljkravene i dagens forskrift ikke er dekkende for dammer med den spesielle konstruksjonen Osbudammen har.
Investeringer i økt robusthet må vurderes opp mot kostnader ved tiltaket.Statkraft
Derfor mener selskapet det bør innhentes en uavhengig vurdering fra Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som har nødvendig ekspertise og erfaring med anleggsspesifikke vurderinger knyttet til tilsiktede aksjoner og beredskapsmessige forhold. Slik ekspertise mangler ifølge Statkraft både hos dameierne, konsulentene og NVE.
Forskriften revideres
Ekspertvurderingen skal gi et «faglig og forsvarlig grunnlag» for videre beslutninger. Spørsmålene som må belyses er hvor sikker Osbudammens oppbygning er mot aktuelle beredskapsmessige laster, om dammen vurderes som et potensielt mål i situasjoner med krig, sabotasje og terror og derfor må sikres, og om hvordan den eventuelt skal sikres.
Statkraft påpeker at NVE for tiden er i prosess med revisjon av damsikkerhetsforskriften, og at de i sitt forprosjektarbeid tydelig har uttrykt at kravene til beredskapsmessig sikring av dammer skal gjennomgås av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Statkraft framhever at det pågående revisjonsarbeidet har direkte relevans for Osbudammen.
– Det vil være uheldig å fatte endelige beslutninger i en anleggsspesifikk sak der forskriftskravene som danner grunnlag for vedtaket, samtidig er gjenstand for vurdering og mulig endring, skriver Statkraft.
Samtidig mener de at en anleggsspesifikk sikkerhetsvurdering av Osbudammen – gjennomført av Forsvarsbygg og FFI – vil kunne gi verdifulle og konkrete innspill til det pågående revisjonsarbeidet.
Prioriterer damsikkerhet
Statkraft skriver at de har damsikkerhet som hovedprioritet og alltid vil bruke nødvendige ressurser til dette.
– Det er imidlertid avgjørende at tiltak er faglig godt begrunnet og har dokumentert effekt på det overordnede sikkerhetsnivået, understreker selskapet.
Hvis NVE pålegger Statkraft de to omtalte detaljkravene, kan arbeidene med det ifølge selskapet medføre utslipp på om lag 5.000 tonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende bilkjøring 1.000 ganger rundt ekvator.
I tillegg vil en slik rehabilitering innebære betydelige fysiske inngrep, blant annet åpning av steinbrudd og omfattende anleggsarbeider, som kan ha varige konsekvenser for det naturlige landskapet i området.
– Området rundt Osbudammen er klassifisert som naturvernområde, og det forekommer villreinaktivitet i området, påpeker Statkraft.
NVE skal vurdere klagen
Energiteknikk har spurt hva Energidepartementet mener om saken.
– Det er NVE som i første omgang skal vurdere klagen og eventuelt sende den over til Energidepartementet dersom NVE fastholder sitt vedtak. Saken er per nå ikke til behandling i departementet, skriver departementet via sin presseavdeling.
Seksjonssjef for NVEs damtilsyn, Andreu Regué Barrufet, svarer slik på spørsmål fra Energiteknikk om det er rimelig å pålegge Statkraft så kostbare tiltak og om de kommer til å snu og gjøre som Statkraft ønsker.
– På nåværende tidspunkt har ikke NVE pålagt konkrete tiltak. Vårt vedtak konstaterer at dammen har avvik fra gjeldende regelverk, og setter som vilkår at fremdriftsplan for lukking av avvik sendes til NVE innen 15.01.2026, uttaler han via sin presseavdeling.
Hvis du vil se hvordan Osbudammen ble bygget på 1950-tallet, kan du klikke på disse tre instruksjonsfilmene laget av daværende Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE).
Ledige stillinger
Les mer:
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Småkraftforeninga svarer Statnett og vil bidra med beredskapsmagasiner og batterier for nasjonale krisesituasjoner.
Alle med ansvar for elektrisk og elektronisk infrastruktur børster nå støvet av en «gammel» trussel: Nukleær elektromagnetisk puls (NEMP).
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim møter representanter fra Ukraina og Storbritannia, i tillegg til norske energi- og sikkerhetsmyndigheter, for å diskutere totalforsvaret i Norge.
Å rette kravet om dimensjonering av reparasjonsberedskap kun til nettselskaper, unntar kraftprodusenter fra plikten, advarer beredskapsekspert Helge Ulsberg.
Signaler peker mot at Statnett ikke vil bygge transmisjonsnett til Tromsø, skriver Troms Kraft til energiministeren, og advarer om svekket beredskap i nord. Statnett sier de ikke har konkludert.
Beredskap i kraftnettet bør finansieres gjennom Norges NATO-forpliktelse til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet, mener Morten Groven i NVE.