Energi2050: Forskningen på energisikkerhet er ikke god nok
Forskningsinnsatsen på energisikkerhet og beredskap matcher ikke den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge befinner seg i, advarer Energi2050.
– Trusselbildet er alvorlig, og vår energiinfrastruktur må kunne tåle både kriser, angrep og sabotasje. Dagens virkemidler er ikke dimensjonert for denne virkeligheten, fastslår styreleder Arne Gürtner i Energi2050 i et brev til Energidepartementet.
– Skal Norge sikre egen beredskap, nasjonal sikkerhet og samtidig beholde posisjonen som energinasjon, må vi investere betydelig mer – både i finansiering og i en bredere nasjonal satsing, skriver styrelederen videre og understreker at dette ikke bare er et forskningspolitisk anliggende, men en nasjonal prioritering.
Forskningen må styrkes
Gürtner viser til at krigen i Ukraina, økende stormaktrivalisering, cybertrusler og klimaendringer utfordrer energisikkerheten av helt reelle og stadig mer sammensatte trusler som i for liten grad preger utviklingen av det norske energisystemet – på tvers av de forskjellige energibærerne.
– Uten trygg tilgang til energi svekkes både nasjonal sikkerhet, økonomisk stabilitet og samfunnets evne til å håndtere kriser. Energi2050 foreslår derfor en betydelig styrking av forskningsinnsatsen på energisikkerhet, med særlig vekt på beredskap, motstandsdyktighet og samarbeid på tvers av sektorer, sier styreleder Gürtner i en pressemelding sendt i ut i sammenheng med det sju sider lange brevet.
Ikke på bekostning av annet
Han lister opp fem prioriterte områder (se faktaboks) som departementet må satse på og ser blant annet for seg at dette kan finansieres av norske NATO-penger, nærmere bestemt de 1,5 prosentene av BNP som skal kunne brukes på samfunnssikkerhet og beredskap.
Gürtner understreker samtidig i brevet at en styrkning ikke kan gå på bekostning av de allerede etablerte støtteordningene til energiforskning.
– Forskningsfinansiereingen på energiområdet har hatt en betydelig realnedgang de siste årene. Midlene er ikke blitt indeksjustert, konstaterer Gürtner i brevet.
12 millioner til NTNU-prosjekt
Samtidig som Gürtners pressemelding ble sendt ut, annonserte også Forskningsrådet, som huser Energi2050, at de har bevilget 140 millioner til i alt 12 forskningsprosjekter som skal ta for seg alvorlige hendelser som truer liv, helse og kritisk infrastruktur.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan beskytte samfunnet mot kriser og store hendelser. Disse prosjektene vil gi oss innsikt vi trenger for å styrke beredskapen på tvers av sektorer og fagområder. Det er svært positivt at forskningsmiljøene har vist så stor interesse og levert søknader av høy kvalitet, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.
Bare ett av prosjektene i denne tildelingsrunden handler imidlertid spesifikt om fornybar energi. NTNU Samfunnsforsknings-prosjektet “Secure energy systems for a renewable future” fikk tildelt 12 milioner av potten.
Endelige anbefalinger neste år
Energi2050 har siden etableringen i mai jobbet med en såkalt omverdenanalyse for den videre utviklingen av det norske energisystemet, som brevet til departementet er en del av.
Gürtner, som til daglig som direktør for teknologiutvikling innen olje og gass i Equinor, leder et styre på 18 personer, hvor tre styremedlemmer representerer fornybar energi-selskaper (Statkraft, Statnett og Glitre Nett), mens tre kommer fra petroleumsselskaper
Høsten 2026 skal utvalget overlevere sine endelige analyser og anbefalinger til regjeringen.
Dette er forskningstiltakene Energi2050 ber om |
|
Ledige stillinger
Les mer:
De varslede endringene i kraftberedskapsforskriften trer i kraft fra 1. juli, melder NVE. Distriktsenergi reagerer på at ingenting er endret etter høringen.
Linea og Meløy Energi krever at RME unntar avbrudd som følge av force majeure og ekstremvær fra KILE-ordningen.
NVE og RME pålegger Statnett å lage planprogram for testing av svartstartfunksjonalitet, gjenopprettingsplaner og separatdrift for å begrense virkningene av ekstraordinære situasjoner.
Damberedskap fremstår i flere tilfeller mer som et dokumentkrav enn som en integrert del av virksomhetens styring, advarer NVE.
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
