Nå forventer vi en ny utjevningsordning fra Aasland
Ser vi en utjevningsordning for nettleien på vei ut av statsbudsjettet og over i en brukerfinansiering, spør daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Av Knut Lockert, Distriktsenergi
I statsbudsjettet lagt fram i onsdag, foreslår regjeringen og avvikle utjevningsordningen for overføringstariffer.
Ordningen er på fattige 18 millioner i året, og viktig for dem det gjelder, men en brukerfinansiert ordning vil bety en reell og varig utjevningsordning i et langt større omfang enn dagens ordning over statsbudsjettet.
Stort behov for utjevning
Behovet for en utjevningsordning er ikke mindre enn før, snarere tvert imot i en verden der nettleien i hele landet kommer til å stige de kommende årene. Om man sitter stille i båten blir forskjellene bare større og større.
Vi er vant til å sette søkelys på de store strømprisforskjellene i Norge. Og det med god grunn. Det er likevel slik at når man går inn og sjekker ut forskjellene i nettleien i Norge, får man fort vondt i lommeboka om man bor på feil sted. Feil sted når det gjelder størrelsen på nettleien vel og merke.
Når kunden på feil sted betaler et sted mellom 5 og 10.000 kroner mer i året enn der nettleien er som billigst, oppfattes det som urettferdig og da reagerer man.
Frimerker koster det samme overalt
For det er faktisk slik at ofte er nettleien dyr der det produseres mye kraft og billigste i de store byene uten nevneverdig kraftproduksjon. Det er også slik at tilgang på kraft er et nødvendighetsgode i dag.
Vi har samme veiavgiften i Norge og porto og frimerker koster det samme. Slik kunne det vært med nettleien også.
Vi har undret oss over hvorfor det er motstand hos noen for en nettutjevning. Eller – egentlig har vi ikke det, vi har skjønt det for lengst. De nettselskapene som har ambisjoner om å vokse, må vokse gjennom kjøp av andre selskaper. Kundene ligger jo der de ligger.
De store vil ikke
Vår erfaring er at det er noen større selskaper som ikke ønsker en utjevningsordning. Det betyr i praksis at selskapenes muligheter til å kjøpe naboen reduseres når nettleien gjennom en utjevning blir likere.
Vi skjønner det.
Vår tilnærming er; fusjoner gjerne om fordelene er større enn ulempene, men motivet om å ikke la naboens kunder dra nytte av lavere nettleie gjennom en utjevningsordning, fordi det ødelegger for potensielle fusjoner – det holder ikke.
Hører du, Vedum?
Er man en venn av det lokale nettselskapet, legger man til rette for at disse skal overleve, selvfølgelig forutsatt at de leverer på det de skal, er veldrevne og effektive. Det er det heller ingen grunn til å tvile på at de er.
Vi tror Arbeiderpartiet er en venn av det lokale nettselskapet, og at de derfor gjerne tar en prat med de andre partiene som skal sikre flertall for budsjettet om en utjevningsordning.
Hører du Vedum? Det står i programmet ditt at Senterpartiet vil ha en utjevningsordning.
Nå bør det være mulig.
Knut Lockert er jurist og daglig leder i Distriktsenergi, en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
