Hvor er logikken i grunnrenteskatten, Aasland?
Energiminister Terje Aasland ønsker seg mer kraftproduksjon med endring i grunnrenteskatten, men det motsatte vil skje, skriver kraftverkseier Isak Liland.
Av Isak Liland, kraftverkseier
Grensene for innslag for grunnrentebeskatning har en lang historie siden den ble innført i 1997.
Jeg satt i styret i Småkraftforeninga fra første møte i 2002 og grunnrenteskatten var et hovedarbeidsområde for oss. Vi fikk raskt gjennomslag for en økning fra 1500 kVA til 5.500 kVA og deretter, i 2015, en økning til 10.000 kVA.
Dette var viktig og godt arbeid for småkraftverkene, for mange skrekkhistorier er knyttet til disse innslagspunktene.
Blir uansett tilpasninger
Saken er den at man uansett får tilpasninger til innslagspunktet.
På begynnelsen av 2000-tallet var det utrolig mange verk hvor det ble installert generatorer på 1490 kW. Når grensen steg, flyttet også tilpasningene seg.
I Oftedal II kraftverk i Sirdal installerte selskapet Småkraft AS, som da var offentlig eid av Statkraft-alliansen, en generator på 4.900 kW, mens den ideelt sett skulle vært på 8.500 kW.
Dette var det altså et offentlig eid selskap som gjorde.
Aasland kunne tatt grep
I den senere tid har Sira-Kvina (offentlig eid) bygget Rafoss kraftverk med en installert effekt på 9.900 kW og Å Energi (også offentlig eid) installert 9.900 kW i Fennefoss i Evje og Hornes kommune.
Begge disse verkene skulle ideelt sett hatt generatorer på 14.500 kW.
Statkraft er stor eier i begge disse selskapene, så dette burde energiminister Terje Aasland tatt tak i. At offentlig eide verk som han delvis styrer selv bygger ut kraftverk som ikke optimaliseres på grunn av skatteregler – det er rett og slett svært oppsiktsvekkende.
Bunnfradrag er løsningen
Løsningen på denne situasjonen er enkel.
Hvis man hadde lagt inn et bunnfradrag på 10.000 kVA før grunnrentebeskatningen slo inn for nye kraftverk, hadde hele saken vært løst. I dag er det «alt eller ingenting» over eller under grensa.
I min tid i Småkraftforeninga foreslo vi dette utallige ganger for forskjellige energiministre, vi hadde også møter og sendt henvendelser til Finansdepartementet om dette.
Istedenfor får vi nå denne reverseringen som åpenbart vil gi store problemer for småkraftverk som er bygget de siste 20 år.
Utbygging stopper opp
Endringen vil medføre konkurser og det vil også bli bråstopp på bygging av småkraftverk i størrelsesorden over 1.500 kVA og et godt stykke oppover.
De aller, aller fleste rimelige småkraftprosjektene er allerede bygget ut, de som gjenstår er mellomdyre og dyre utbygginger.
I tillegg har anleggskostnadene og materialkostnadene steget betydelig de siste årene.
Når nå Aasland knaller til med en ekstrabeskatning på disse verkene på 57,7 prosent, noe som fører den samlede skatten på kraftverkene opp til 67 prosent, kan man skyte en hvit pil etter all ny utbygging.
Så forklar meg gjerne, energiminister Aasland, logikken i at du ønsker mer utbygging av fornybar kraft samtidig som du skatter de samme utbyggingen i hjel fra første dag.
Isak Liland er en av to eiere av Mydland Kraftverk og tidligere styremedlem og styreleder i Småkraftforeninga
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
NVE tar til orde for strengere straffer for å ramme den økonomiske fordelen aktører i kraftbransjen får ved å bryte miljøkrav i konsesjonene, men møter motbør fra eget departement.
Stortinget avlyste muntlig-høringen om prioritert nettilknytning for sikkerhetstiltak på grunn av manglende interesse. Følger ikke nettbransjen med i timen, spør Knut Lockert i Distriktsenergi.
Et motstandsdyktig energisystem kan ikke bare handle om å forebygge, men også å håndtere det uforutsette, skriver Jannie de Grijs og Helle Grønli i Afry.
Norge har mindre regulerbar vannkraft enn vi tror, men har fortsatt plass til mer vind og sol, skriver Katrin Lervik, bransjedirektør for vannkraft i Fornybar Norge.
Lyses konsernsjef vil at politikerne skal hjelpe henne med konsernets ønske om å vokse ved å gjøre kommunalt eide nettselskaper til billige oppkjøpsobjekter, skriver Knut Lockert i Distriktsenergi.
Det er mulig å innføre tiltak som ikke innebærer økonomisk straff, men likevel gir nettselskapene insentiver for å jobbe raskt og smart, skriver daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi.
Spørsmålet er om reguleringen gir riktige insentiver til å utvikle smartere arbeidsmetoder og mer effektiv nettforvaltning, skriver Petter Fyksen i REN.
